Tilbake
av brutus

Det var med et hamrende hjerte jeg vendte tilbake. Blodet bruste, hjertet dunket som besatt. Faktisk med ganske god grunn. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, annet enn at jeg denne gangen kanskje ikke ville vre i stand til  vende derfra etterp. Ville de g for langt denne gangen? Var det egentlig noen mulighet for at jeg ikke ville vre i stand til  dra derfra igjen? Eller var opplegget s proft at det ogs denne gangen gikk som smurt? Tanken p forrige gang gjorde at jeg tvilte p akkurat det. De mistet kontrollen sist. Jeg var ikke i tvil om det. 

Selvsagt var det faktum at jeg ikke visste hva som kom til  skje en av rsakene til at jeg mtte dra tilbake. Jeg visste at jeg ville ha problemer med  leve med meg selv hvis jeg lot vre  dra tilbake.

Overraskelsen hennes da hun pnet for meg var penbar. 

"Er du gal?" hvisket hun. "Ingen kommer tilbake fire ganger. Ingen." 

Jeg forskte  smile, men det var i grunn hplst. Redselen var for stor.

"G din vei!" fortsatte hun lavt med sammenbitte tenner. "Fr det er for sent."

Et yeblikk vurderte jeg faktisk det, men lysten, begjret, ble for stort. Jeg ristet p hodet, og hun sukket. pnet dren for meg og jeg smatt inn. Smekket i dren bak meg understrekte at det n var for sent  snu. Min skjebne var i deres hender.

Mens vi gikk innover i det store, flotte huset deres falt tankene mine tilbake til frste gang jeg var der. Sjokket over  se henne kun ikledd en kimono og et halsbnd fullt av nagler. Hun som utstrlte autoritet i alle andre situasjoner. 

At hun var vakker ogs slik kunne jeg ikke nekte for. Ellers var hun alltid kledd i mrke herredresser. Hret stramt tilbake. Hyden var det eneste hun ikke fikk gjort noe srlig med. De hyhlte skoene gjorde henne riktignok hyere, men asiater er jo s lave i utgangspunktet. Hyden til tross, hun utstrlte en uomtvistelig autoritet som gjorde henne til en effektiv og hyt verdsatt leder. 

Sjokket da jeg s henne slik hun var hjemme var derfor s mye strre. Hret utsltt. Kun ikledd en vakker, tradisjonell japansk kimono. Nakne ftter mot de kalde flisene p gulvet. Og halsbndet da. Det endelige tegn p underkastelse. Jeg burde kanskje ikke vrt s overrasket. Hvor mange ganger har jeg ikke hrt at menn som har ledende posisjoner i det daglige liv, ofte nsker  bli dominert i sitt seksliv. Det er da ingen grunn til at akkurat det skal vre noe annerledes for kvinner. 

Jeg hadde ikke hatt den minste aning om hva som ventet meg denne frste gangen. Ikke annet enn at jeg visste det ville bli spennende. Bare  f slippe inn var et enormt privilegium. Ganske f ble invitert hjem til dem. 

Og s skuffelsen over hvor lite som skjedde den frste gangen. Herregud, det var ikke mer enn fem uker tidligere! S utrolig mye hadde skjedd. Oppgavene jeg fikk hver eneste dag var blitt stadig verre. Og s helgene hjemme hos dem. Helgene som ble s utrolig begivenhetsrike etter hvert. Det var et narkotikum. Jeg var avhengig.

Keiko pnet dren ned til kjelleren. Det var som  stige inn i en annen verden. Fram til da hadde huset gitt et helt normalt, om noe dystert, inntrykk. Her nede derimot var det ikke noe som var normalt. Belysningen var dunkel. Noen steder fravrende. Temperaturen var vesentlig lavere,  g naken her nede var kaldt. Det kunne jeg underskrive p.

Hun frte meg inn i en del av kjelleren jeg ikke hadde vrt fr. Holdt dren pen for meg, og fulgte meg inn i et rom som minnet mer om en hule. Dren bak meg ble omhyggelig lukket og lst. Jeg hrte bolter gli p plass. Herfra ville det ikke bli lett  stikke av. Noe som selvsagt var utenkelig uansett.

Vi var alene i det lille dunkle rommet. Jeg s meg rundt. Bde vegger, gulv og tak var formet som en steinhule i et fjell. Belysningen var av ekte brennende fakler. Langs huleveggene var det forskjellige anretninger for feste. 

"Du skulle ikke ha kommet" sa Keiko lavt. Hun ristet p hodet. 

Jeg kjente kvalmen bre seg. Visste hun hadde rett. Det var virkelig gtt over styr sist helg. Og det ble alltid verre. Fra gang til gang. Ikke noe tydet p noe annet. Hvor langt ville de g? Hvor langt kunne de g?

Med grtete stemme sa jeg lavt: "Jeg klarte ikke la vre." Trene presset p n. Hva hadde jeg gjort? Hva i all verden hadde jeg begitt meg ut p?

Keiko la armene rundt halsen min. Kysset meg p munnen. Smilte svakt. "Jeg elsker deg for det. Ingen andre er som deg!"

Jeg smilte tilbake.

S trakk hun seg tilbake. "Du har med bevisene." Det var ikke et sprsml. Hun visste godt at jeg ikke ville kommet uten bevisene. Jeg trakk fram en konvolutt fra innerlommen og rakte den til henne. Hun nikket tilbake. "Kle av deg fr han kommer."

Det var alltid det samme. Han dukket aldri opp fr vi begge var nakne. Et sug av begjr fr gjennom meg da jeg begynte  kle av meg. Hun var s vakker. Snart skulle jeg f henne. Henne og mye, mye mer. Vanvittig mye mer.

Da vi begge var avkledd, fant hun fram et halsbnd likt det hun hadde selv. Hun stilte seg bak meg, og varsomt tok hun det p meg. Hun var s myk. Bare tanken p henne smeltet meg innvendig. Armene hennes var plutselig om kroppen min. Hun lente seg inn mot meg bakfra. Hennes varme kropp presset varsomt mot min. De sm brystene hennes presset mykt inn i ryggen min. Jeg lente meg bakover mot henne.

"Jeg er redd." sa hun s. "Jeg er s redd for hva han kommer til  gjre denne helgen."

Jeg snudde meg, og la armene beskyttende om henne. Kroppen hennes skalv, og igjen kjente jeg kvalmen bre seg. Bare svidt klarte jeg  bekjempe den. Det fantes ingen trstende ord. 

Ogs jeg var redd for hva som kom til  skje.

                             ---ooOoo---

Hvordan og nr han var kommet inn i rommet visste jeg ikke. Plutselig var han bare der. Keiko hadde sovnet i armene mine etter at vi hadde elsket varsomt p det kalde steingulvet. Det vakre ansiktsuttrykket da det gikk for henne hadde brent seg inn i hjernen min. Det finnes ikke noe mer erotisk enn akkurat det! 

Jeg var blitt liggende vken, altfor oppspilt til  sove. Likevel hadde jeg alts ikke oppdaget at han kom. 

"Bevisene!" bjeffet han. Keiko vknet med et rykk.

Selv krabbet jeg bort til klrne mine, som l pent sammenbrettet i et hjrne, og fisket fram konvolutten. Den inneholdt en rekke fotografier. Beviser p at jeg faktisk hadde utfrt det jeg var bedt om i lpet av uken.

Oppgavene denne uken hadde vrt adskillig mindre forstelige enn tidligere. Degraderende og nedverdigende oppgaver kunne jeg forst; det ligger litt i naturen for hva vi driver med. Smertefulle oppgaver kunne jeg forst; av samme rsak. Selv merkelige, men uhyre vanskelige oppgaver kunne jeg forst; da det kan vre et slags ml for innsats og oppofrelse. 

Det som hadde vrt denne ukes oppgaver, var i grunn lite variert. Barn. Skaff bilder av barn i alle aldre og situasjoner. Men ikke porno! Og ikke mer enn 16 r gamle. Hovedfokus p 12-13 ringer. En dag skulle jeg lete p nettet, vedlagt var instrukser om hvilke web sider som var gode utgangspunkt, samt hvilke usenet nyhetsgrupper som var gode. Resultatet var overveldende. Tusenvis av bilder l lagret p harddisken min. Overvekt av nakenbilder, men heldigvis ikke noe direkte ulovlig.

En annen dag skulle jeg oppske en navngitt ungdomsskole. Vedlagt instruksene var en enkel nkkel. Universalnkkelen til skolen! Med hamrende hjerte hadde jeg sneket meg inn p skolen midt p natten. Lste meg inn i den boden jeg hadde ftt beskjed om, og drillet hull i veggen inn til jentedusjen og jentegarderoben. Hele dagen hadde jeg tilbrakt der. Fylte opp film etter film med snuskete bilder mens samvittigheten gnagde i bakhodet. Dette er veldig galt!

Den tredje dagen var tilbrakt p stranden, hvor jeg hadde vanskelig for  skjule hva jeg drev med, men kom noenlunde godt ut av det. Den siste dagen fr helgen var jeg igjen p en skole. Yngre barn denne gangen, men heldigvis pkledd.

Sammelignet med hva jeg hadde vrt gjennom tidligere, var selve oppgavene ganske enkle, s de  eneste rsak jeg kunne finne til  ha blitt tillagt dem, var selve degraderingen i  mtte utfre dette nr jeg faktisk var helt uinteressert i disse barna. Heldigvis ante de ikke noe om hva jeg drev med. 

N stod han der og betraktet bildene jeg hadde tatt med meg. Bilder av dataskjermen full av nakne barn. Bilder av soveromsveggen min som n var tapetsert med alle disse bildene jeg hadde tatt i lpet av uken. Han nikket sakte. penbart fornyd med det han s.

"Reis deg."

Jeg adld selvsagt umiddelbart. Og han gikk rundt meg, betraktet meg nye. "Venstre siden ser bra ut. Den hyre brer fremdeles preg av forrige helg." Uten  vre sikker p hva han egentlig snakket om, antok jeg at han tenkte p arrene, srene og alle blmerkene fra helgen fr. Igjen kjente jeg kvalmen presse p. Hvorfor i all verden utsatte jeg meg selv for dette?

"Keiko." fortsatte han, og henvendte seg til henne. "Ta han med til peisstuen." Hun nikket, og begynte straks p oppgaven. Stilte seg foran det boltede dren, og ventet. Mirakulst gled boltene tilbake. 

Hun geleidet meg inn i peisstuen, som faktisk var et helt normalt rom, kanskje det eneste nede i kjelleren. Hun var stille. Blikket var vendt ned i gulvet. Jeg visste ikke riktig hva jeg skulle si, s jeg lot like godt vre  si noe som helst.

Bare minuttet etter dukket han opp p ny. Bak ham kom en ung jente, i akkurat den alderen som han hadde ftt meg til  fotografere hele denne uken. 13, kanskje 14 r gammel. Bange anelser fr gjennom meg. Han kunne vel ikke mene at vi skulle eller? S kjente jeg henne igjen. Det var datteren deres. Jeg hadde sett henne fr. Hva ville de med henne? Skulle hun se p? Det kunne de da ikke mene? 

Han ga Keiko et raskt blikk, noe hun tok som et tegn til  forsvinne. Hun lukket dren etter seg. Jeg s fortvilet p den lukkede dren. Ante at noe jeg overhodet ikke hadde ventet kom til  skje. Kastet et raskt blikk p den unge jenta. Klarte ikke  huske hva hun het, men visste jeg hadde hrt det flere ganger fr. Blikket hennes var festet i gulvet. Kinnene brant rdt. Det gikk opp for meg at hun visste hva som kom til  skje. Og at hun skammet seg! Hva kunne det bety? 

Jeg s nrmere etter. Hun vget et lite blikk mot meg, men slo ynene raskt ned da hun oppdaget at jeg s p henne. I bde ansiktet og kroppsposituren liknet hun moren. Hun var minst like pen, dog adskillig mer ungdommelig, men med samme ynde.

S tok hun penbart mot til seg, og kikket opp p meg. ynene hennes landet p mine. I flere lange sekunder stod vi slik, stirret hverandre i ynene. Hun var faktisk usedvanlig vakker.

Da jeg kjente at jeg ble hard var det min tur til  rdme og sl ynene ned. 

"Kle av deg!" sa han til datteren. Hun adld ham raskt. Klesplaggene forsvant et etter et, og n torde jeg iallfall ikke  se p henne. Likevel ble jeg bare hardere. Tanken p henne naken var nok. 

Herregud, hun er jo bare et barn! Hva hadde faren i tankene? At vi skulle ligge sammen? Hvorfor ville han i s fall gjre det mot sitt eget barn.

S stod hun der naken. Jeg svelget tungt. Faren rigget opp et kamera p et stativ. "Jeg vil bare se din gode side. Den venstre."

                             ---ooOoo---

Helgens hendelser str ikke lenger helt klart for meg i hukommelsen, selv om jeg har hatt mange muligheter til  tenke tilbake. Det jeg husker best er begynnelsen, slik jeg s langt har beskrevet den. Fram til yeblikket hvor jeg trenger inn i den unge datteren husker jeg alt til minste detalj. Alle uvesentligheter. Alt.

Da jeg ser ansiktet hennes fortrekkes i smerte blir minnene mer difuse. Hvem gjr noe slikt mot sin egen datter? Og hvem er jeg som faktisk utfrer ordrene uten s mye som en liten protest? Av egen fri vilje. 

Jeg husker kanskje best kontrastene. Det som for henne var s smertefullt var psykisk avskyelig, men p samme tid ubeskrivelig godt fysisk. Flelsen av  trenge inn i henne. Trangt og trt i begynnelsen. Etter hvert vtere, men like trangt. S vanvittig trangt. 

Etter farens ordre var jeg r og brutal mot henne. Ikke m slik jeg nsket selv. Klappet til henne i ansiktet. Hun begynte  bl fra leppene. Trene hennes rant og jeg kjempet med min egen grt og kvalme. 

Den tynne kroppen hennes begynte etter hvert  svare p mine bevegelser. Jeg kysset de sm, vakre brystene hennes. Bet henne varsomt i vortene, hpet at det s rere ut enn det var. S overste jeg ansiktet hennes med kyss. Hun vred seg unna.

Det begynte  bli vanskelig  holde tilbake. Ordren var  ikke komme fr jeg fikk beskjed, s jeg slo henne i ansiktet igjen. Kvalmen over mine egne handlinger fjernet noe av lysten. Hun var s vakker. S liten. Tynn. Tander. Alt jeg nsket var  holde om henne, si at alt var bra n. Isteden pumpet hoftene mine mot hennes. For frste gang i mitt liv forbannet jeg strrelsen p min egen penis. Jeg s blod der nede. For en jvlig mte  miste mydommen p. 

Faren ga meg endelig tegn til at det var ok  komme.  

Jeg sprutet over hele kroppen hennes da jeg kom. 

Kameraet ble skrudd av. Datteren falt om p sofaen. Grt stille. 

"Kom deg ut." 

Hun kom seg p bena, og lp ut. Jeg visste det ikke da, men det ville ikke ta lang tid fr jeg s henne igjen. Fr det skjedde hadde jeg en helgs tortur i vente. Hvilket jeg derimot var fullt klar over. 

P et vis var vi tilbake i hulerommet. Jeg var naken. Kald. Husker ikke hvordan jeg havnet der. Bde armene og bena var festet til veggen. Kroppen dannet en X, ryggen var vendt mot rommet. Pisken falt over ryggen min igjen og igjen. Jeg brlte av smerte. Det var ingen nde n. Ingen magiske ord som ville f det til  stanse. Ikke nr man kom igjen for fjerde gang. Det visste jeg jo p forhnd.

Skulle jeg d her nede? I en kjeller. Av en blodrd pisk. Ddsangsten var for lengst forbi. Som fra et eget indre rom tenkte jeg p hvor tragisk det egentlig var  d slik. Pisken smalt over ryggen.

Jeg tror jeg svimte av. 

Jeg stod p knrne. Kjente hvordan ryggen sved etter behandlingen tidligere. Rumpa var videt ut til en tilnrmet umulig dimensjon. Hva som var i den vet jeg ikke. Hva jeg hadde i munnen husker jeg derimot veldig godt. Han stod foran meg med nedbrettede bukser. Ballene hans l varsomt i hendene mine. Pikken fr inn og ut av munnen. Lukten av kjnnet l tungt i nesen.

Noe slikt hadde jeg aldri vrt i nrheten av  prve engang. Hadde aldri hatt nske om det. N var det en behagelig pause. Han strk meg gjennom hret. Holdt meg plutselig fast. Jeg skjnte han var nr og doblet innsatsen. Han kom i munnen min, og jeg svelget gladelig. Kjente jeg selv var hard. 

P et tidspunkt slikket jeg Keiko. Nr vet jeg ikke. Husker bare vagt lukten og smaken av kjnnet. Tungen min som gled over den lille klitten hennes. Dette, som jeg elsker s hyt, er n bare et vagt minne. S kom hun. Hardt.

Jeg tror ikke jeg fikk komme en eneste gang i lpet av helgen, men kan ikke vre sikker p det. S mye er forsvunnet i et tkete minne. Jeg har noen difuse ideer om hva som skjedde. Stort mer er det ikke.

Som da Keiko sparket meg i ballene. Det husker jeg. Jeg hang i samme X formasjon som tidligere, med ryggen mot veggen denne gang. Munnen hennes omsluttet den harde pikken min. Slikket meg varsomt. Tungen gled over glans. Over hele skaftet. Hun tok ballene i munnen. En etter en. Det rykket i kroppen min. Det var like fr det gikk for meg da hun reiste seg opp og satte kneet opp i skrittet mitt. 

Jeg svarte med  kaste opp. Hun holdt om meg. Grt penlyst. Hvisket meg i ret: "Du skulle aldri ha kommet tilbake. Skjnner du ikke det?" Om og om igjen. Jo jeg skjnte det. Jeg skulle holdt meg unna.

Men noe var skjedd med meg. Jeg kunne ikke holde meg unna. 

                             ---ooOoo---

Jeg var p sykehus da jeg kom til meg selv. Fastspent til en seng. Hele kroppen verket. Lyset var skarpt da jeg pnet ynene. Jeg stnnet, og prvde  bevege meg. Det nyttet ikke. Armene var festet p en eller annen mte til hver sin side av sengen. 

En uniformert mann dukket opp i synsfeltet. 

"Kan du vre s snill  slippe meg ls?" Stemmen min var ru og hes, nesten bare en hvisken. 

"Svin." svarte politiet. Som i sakte kino s jeg knyttneven hans komme ovenfra. Sakte gled den gjennom luften fr den ubnnhrlig landet i ansiktet mitt. Jeg hadde ingen mulighet til  komme unna.

Det ble svart igjen. Et velkomment mrke.

                             ---ooOoo---

De ga meg ikke mer enn to og et halvt r. Jenta var over fjorten, noe som visstnok har mye  si. Dessuten var det noe formildende at faren hadde banket meg opp etterp, i flge retten hadde han nesten drept meg. Og selv om dommeren offentlig fordmte farens handlinger, s jeg det p ham at han likte det. At faren hadde banket livskiten ut av meg etter at datteren var blitt voldtatt. Det dommeren trakk fram som skjerpende var min brutalitet under selve voldtekten.

Det hadde ikke vrt mye til rettsak. Bevisene var overveldende. De hadde funnet fotografier av barn overalt i leiligheten min. De hadde ogs funnet videoen av selve voldtekten. Det eneste jeg kunne si var at jeg angret, og at jeg ikke kunne hjelpe for det. Lysten var blitt for stor.

I tillegg til fengsel mtte jeg selvsagt betale datteren en klekkelig sum. Men det gikk nesten opp i opp med hva faren mtte betale meg. 

Dagene her gr ikke fort. Det er enda et halvt r igjen til jeg slipper ut, men det gjorde godt  f skrevet ned denne historien. Selvflgelig har jeg ikke gitt dere noen navn. Keiko er et pseudonym, de andre har jeg med vilje latt forbli navnlse. Mitt eget navn nsker jeg selvsagt ikke  g ut med. Jeg slipper jo ut om ikke s altfor lenge.

Det som selvsagt er et pent sprsml er jo hvor lenge jeg blir ute.

For hvem kan vel sp hva som skjer neste gang.

Nest gang jeg vender tilbake.

--
Copyright 2000 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.
