Perfekt og uvirkelig lykke
av brutus

Det bare mtte g galt. Kunne ikke vare. Jeg var s lykkelig at det var dmt til  g ad undas, og jeg var en idiot som ikke var obs etter hvert som jeg ble mer og mer lykkelig, mer og mer glad i Annette. Det som burde advart meg var at hun var minst like glad i meg. Vi elsket hverandre i en slik grad man bare leser om i drlig kiosklitteratur. Jeg burde visst bedre, burde vrt forberedt p at det kom til  g galt. Fryktelig galt. 

Vi mtte hverandre p universitetet, i en kollokviegruppe i filosofihistoriedelen av ex.phil studiet. Vanligvis er ikke jeg s aktiv i slike studiegrupper, ofte mter jeg ikke opp i det hele tatt, og jeg kan med en gang fortelle at de fleste som kjenner meg var ganske overrasket over  se at jeg var spass ivrig i et fag jeg ikke brydde meg srlig om. Et fag de fleste tok ganske piano. Et fag man vanligvis begynte studiene med, men som jeg tok p slutten av min studietid. Men s la jeg da heller ikke skjul p rsaken; at jeg hadde mtt dama i mitt liv. Hun var nitten r gammel, fersk student rett fra gymnaset. Hun het Annette. 

Det var som en drm gtt i oppfyllelse. Det rare var at hun flte det p samme mte. Noe med kjemien oss i mellom som bare stemte utrolig godt. Likevel gikk det nesten to mneder fr jeg torde  be henne ut, og til min glede aksepterte hun umiddelbart. 

Som det heter i filmene, det ene frte til det andre, og s var vi bare sammen. Fast flge. Alvorlige greier. Iallfall det mest alvorlige forhold jeg hadde hatt. De neste mnedene bare forsvant i en slags lykkerus. Vi passet s utrolig godt sammen, noe faktisk de fleste la merke til og kommenterte.

Seksuelt fungerte det ikke s bra i begynnelsen, noe som overrasket meg, men dette forholdet var virkelig verdt  jobbe med, noe vi begge flte. Etter en mneds tid med noe av det tammeste jeg hadde opplevd i sengen, klarte vi  snakke ut om problemene. Heldigvis vil jeg si, for bare noen dager senere lsnet det. Skikkelig. 

Vi var begge lettet! Og sa det rett ut til hverandre. Et snt forhold var det faktisk. I lpet av semesteret var vi s godt kjent med hverandre at vi flte vi kunne fortelle den andre hva som helst. Jeg trodde ikke snne forhold eksisterte, jeg. Trodde det bare var en myte, men det gikk opp for meg i denne tiden med Annette at det var virkelig. Det gikk an. Riktignok var det en sjeldenhet, men det var mulig. Vi hadde det jo slik, s da mtte det vre mulig.

Som dere sikkert har lagt merke til, er jeg fremdeles fascinert av hvor godt alt var i dette forholdet. Dere stusser kanskje over hvorfor hopper s fort framover i tid, men det gjr jeg bare fordi alt fungerte s vanvittig godt. Det er i grunn ikke s mye annet  fortelle fra denne perioden. Av samme rsak gr jeg derfor raskt videre. Neste semester ble nemlig enda bedre enn det frste. Det toppet seg i en fabelaktig pskeferie, alene p hytta til Annettes foreldre. Denne hytteturen kunne jeg vel kanskje dvelt litt ved, minnene er iallfall hyggelige nok, men da blir vel det seksuelle innholdet i denne historien litt for pfallende. Det er jo ikke noe leserbrev til Lek eller Cupido, dette her. 

Etter psken bodde vi s  si sammen. Vi hadde riktignok hver vr studenthybel, men jeg tror ikke vi sov i separate senger en eneste natt. Neste hst kom vi til  flytte sammen, fant vi ut. For det frste var det faktisk ganske mange penger  spare p det, et annet poeng var at det ville bli mye mer praktisk for oss begge, men den viktigste rsaken var selvflgelig at vi begge nsket  bo sammen. Vi nsket  binde oss i strre grad enn vi hadde gjort s langt.

Jeg kan si det med en gang. Vi flyttet ikke sammen p hsten. Hstsemesteret har n nettopp begynt, for henne vel  merke, jeg er ferdig med studiene og har nylig ftt meg jobb. Greit nok, tenker du kanskje. Det var vel ikke s viktig  flytte sammen. 

Og hvis du tenker det, har du jo helt rett, men rsaken til at vi ikke bor sammen er rett  slett at vi ikke har flge lenger. Forholdet er slutt. Helt slutt. Ingen mulighet til  ta det opp igjen, det har jeg nok forsikret meg om p grundigste mte. Jeg tror faktisk jeg med rimelig stor grad av sikkerhet kan si at hun hater meg. Det er gjerne slik. Nr den man elsker mest av alle svikter, s ender man opp med  hate vedkommende. 

Hvordan kan dette ha seg, spr du kanskje. Hvis du har fulgt med i historien min, s ser du at tidsspennet fra det siste jeg fortalte hvor alt var fryd og gammen, fram til n, ikke er mer enn et par - tre mneder. En sommerferie, faktisk. Et stykk sommerferie var alt som skulle til for  delegge vrt perfekte forhold. Ja, det er n visse omstendigheter som bare kunne dukke opp der vi tilbragte sommerferien, det er ganske sikkert. Og det er en del vesentlige detaljer hverken Annette eller jeg ikke kunne gjre noe fra eller til med, men jeg skal rlig innrmme at jeg kunne reddet forholdet vrt. 

Problemet var at jeg ikke var smart nok. Som jeg sa helt i begynnelsen, jeg burde vrt oppmerksom p at en slik lykke alltid slr tilbake p de som er s heldige  f oppleve den. Alltid.

---ooOoo---

Vi skulle tilbringe sommerferien i hjembyen til Annette. Jeg unnlater  nevne hvilken by det er, det holder  si at det er en av de srstlige sommerperlene her i landet. Det var da ogs derfor vi endte opp med  tilbringe sommeren hjemme hos familien til Annette. Jeg kommer fra Nord-Norge, som naturligvis ogs kan vre fantastisk i perioder om sommeren, men som ikke kan love et like stabilt og flott sommervr som man er vant med lenger sr. Et annet poeng var at Annettes familie har bedre plass og strre muligheter til  ta i mot meg, enn hva mine foreldre har av muligheter til  ta i mot Annette.

Familien til Annette var like sjarmerende som jenta selv! Foreldrene var godt voksne, faktisk mye eldre enn jeg ventet meg siden jeg visste at Annette hadde to yngre sstre, men de var likevel ikke noen pripne gamlinger. Tvert imot vil jeg si, de var meget oppegende begge to. 

Faren jobbet som byggingenir for Veidekke, og var p alle mter en alle tiders fyr. Fulgte med i hva som skjedde i samfunnet, var ypperlig til  konversere, og selvflgelig best av alt; han delte villig ut av sitt omfattende lager av alkoholholdige varer dersom Annette eller jeg nsket noe  drikke. Jeg kom godt overens med ham fra frste stund, og det virket som om han likte meg og. 

Moren til Annette var ei lita, rund dame med grtt hr. Jovial og grei. Alltid koselig. Hun var ikke av den typen som alltid skal prakke i deg kaker og slikt, men som likevel alltid hadde noe  tilby. Ville du ikke ha noe, s hrte du aldri noe mer om det. Akkurat det er noe jeg setter umtelig pris p. Srlig etter  ha blitt kjent med moren til jenta jeg var sammen med fr jeg traff Annette. Hun skulle alltid prakke p meg kaker og sjokolade og stt og jeg vet ikke hva. Det var en pine. Et mareritt. Du kunne ikke si nei! Jeg grsser fremdeles. N m du spise, da! 

Som sagt, livet var uvirkelig i denne perioden. Perfekt og uvirkelig. Og jeg er ikke ferdig enn! Jeg bare tar en pause i all lykken, som n er s smertefull  tenke tilbake p. Hvordan kunne jeg gi slipp p Annette? I etterkant har det knapt gtt et yeblikk hvor jeg ikke har tenkt p det. Grtt mine salte trer. Forbannet min egen naivitet og feighet. Forhpentligvis har jeg lrt min lekse n, men jeg vet godt at jeg aldri vil finne noen ny Annette. Det vil aldri bli det samme.

Nr man er s lykkelig som vi var, vil det alltid forekomme misunnelse. 

Der har jeg sagt det. Leksen jeg har lrt s grundig. Erfaring kaller man det. Jeg vet ikke jeg. Idioti og naivitet er bedre og mer passende, spr du meg.

Da jeg hadde tilbragt noen dager hos familien til Annette, slo det meg hvor naturlig det var at hun hadde blitt slik hun var. Tonen de hadde seg i mellom i familien var unik. De visste hva de andre familiemedlemmene stod for, og som en konsekvens av det var de p trygg grunn hjemme. Jeg tror ikke jeg overvar en eneste familiekrangel, slik man alltid ser overalt. Ikke engang de to yngste sstrene til Annette kranglet, hverken med sine foreldre eller med hverandre. 

De to sstrene var forvrig like elskelige som Annette. Torill p seksten, var en ung dame; bde psykisk og fysisk. Hun lo lett, og var generelt i godt humr. Hun tilbragte mye av tiden sammen med sin kjreste, en ung jypling jeg ikke hadde s mye til overs for, men jeg er ikke akkurat typen som legger meg opp i andres forhold, s jeg unnlot  si noe. Det skulle likevel vise seg at hun hadde forsttt at jeg ikke likte ham, men n skal ikke jeg foregripe begivenhetenes gang. Vi kommer til det om ikke s alt for lenge likevel.

Den yngste av de tre sstrene, Tine p bare tretten r, var en merkelig skrue. Jeg falt for henne umiddelbart, men s kan vel ikke jeg sies a vre uhildet i denne sammenhengen. Tross alt, jeg elsket Annette over alt p denne jorden, og visste utmerket hvor glad hun var i sine sstre, s jeg gikk nok inn for  like dem alle. 

For Tine er kanskje ikke er s enkel  like fr man blir ordentlig kjent med henne. Hun er noks innesluttet, og p mange virker det ofte som om hun er sur og tverr. Det ville ikke overraske meg om hun flte at de to sstrene hennes overstrlet henne. At hun flte seg som en blek skygge, sammenlignet med de lett omgjengelige sstrene. Utseendemessig var hun imidlertid ikke satt tilbake fra de to andre, ikke p noen mte. Alle tre var lyse, fagre og vakre. Men de to eldste sstrene hadde en s formidabel indre strling at Tine virket blek i forhold. 

Det jeg n med mange innviklete forklaringer alts har sagt, er at Tine kanskje er noe mer innesluttet enn sine sstre, men siden jeg allerede var klar over hva Annette flte for henne, s jeg umiddelbart gjennom skallet hennes og falt for henne p samme mte som jeg falt for resten av familien.

Grunnen til at jeg bruker s mange ord, og sikkert n har gjentatt meg selv mange ganger allerede, er at dette faktisk er signifikant! Jeg tror nok at det som gjorde utslaget, var at jeg virkelig ble like glad i begge de to sstrene, og var ikke redd for  vise det. 

Ssteren som var vant med  bli raskt likt tenkte nok ikke noe srlig over det. For henne var alt som normalt. For ssteren som var vant med  bli overstrlet av de to andre derimot for henne var det nok helt spesielt. Hun la sin elsk p meg. I en slik grad at det etterhvert faktisk ble plagsomt. 

Og det er her historien egentlig begynner. Mitt livs strste fall. Mitt livs strste nedtur. Det begynner med at Tine forelsker seg i sin ssters kjreste.

---ooOoo---

Huset var stort. Etter min mlestokk var det enormt. Jeg hadde vokst opp i en liten treroms leilighet sammen med en eldre bror og mine to foreldre. Da jeg flyttet for meg selv, var det for  begynne  studere, og det er vel allment kjent at studenter ikke akkurat er verdens rikeste. Som student hadde jeg bodd i sm, kronglete bofellesskap. Jeg s virkelig fram til  finne en strre leilighet sammen med Annette. Dere vet jo allerede at det ikke ble noe av, men jeg gjorde jo ikke det da, s jeg s p dette store huset som en forsmak p et bedre liv. 

Annette og jeg fikk hele kjellerstuen for oss selv. Torill og Tine hadde hvert sitt rom i frste etasje, mens foreldrenes soverom l i andre etasje. I tillegg var det selvflgelig flere stuer, et kjkken og hele tre bad - et i hver etasje. 

Vi elsket hver eneste natt! Ofte flere ganger om dagen i tillegg. Dette var vr tid. Annette og jeg var s lykkelige sammen, og jeg trivdes utmerket godt med den ekstra dosen privatliv som fulgte med  ha en hel etasje alene. Det var riktignok bare to rom som var beboelige i kjelleren; selve kjellerstuen med peis og det hele, samt et lite soverom ved siden av. De hadde p en eller annen mte ftt inn en seng som var omtrent halvannen meter bred, slik at det var mulig for to  sove i sengen. I tillegg til de to rommene, var det et toalett med et dusjavlukke, slik at vi slapp  g opp i frste etasje for  f tatt en dusj. Det var jeg faktisk uendelig takknemlig for; s ofte som vi elsket ville det vre temmelig flaut  snike seg opp for  ta seg en dusj hver gang vi hadde hatt en hyrdestund. Slik det var, hadde vi det som plommen i egget, begge to.  

Det var ikke gtt mer enn et par uker da jeg begynte  legge merke til at Tine alltid var i nrheten. Annette enset henne tydeligvis ikke. Det hres sikkert litt blrete ut nr jeg sier det selv, men hun hadde bare yne for meg. Alt annet var meningslst. Ikke at jeg klaget over det, jeg visste godt at den tilstanden ikke kom til  vare evig, og nt posisjonen mens jeg hadde sjansen. Det var bare det at Tine begynte  bekymre meg, og da jeg frst hadde lagt merke til henne, var hun alltid der. Jeg la merke til mten hun s p meg. Nei, hun s ikke p meg; hun begjrte meg med ynene. Kjrtegnet meg med blikket. Det gikk opp for meg at hun var forelsket i meg, men jeg visste ikke hva jeg kunne gjre med det. S jeg forskte  late som om jeg ikke la merke til det. Behandlet henne som fr, om enn noe varsomt. Det merkelige er at ingen andre la merke til det. 

Kanskje de var hemmet av  ha kjent henne hele livet. For alle andre i huset, var Tine den lille, uskyldige jenta. Det slo dem antagelig ikke engang at hun kunne ha slike flelser. Det er gjerne snn, yngstemann som vokser opp m leve med stempel som ung og uskyldig til langt ut i tyverene. Ofte til og med enda lenger. Tine var jo bare tretten, s det er kanskje ikke rart at ingen andre la merke til hennes flelser for meg. 

S lenge hun bare s p meg var det egentlig ikke s farlig. Jeg tok meg ikke nr av det, ble vel kanskje til og med smigret, men jeg ble ytterst varsom. Det poenget skal jeg gi meg selv. Jeg fr ikke mange poeng i disse rundene, kanskje heller minuspoeng, men jeg ble ganske raskt klar over hva Tine mtte fle, og mente vel selv at det ikke var noen fare s lenge jeg ikke oppmuntret henne. 

Jeg vet ikke helt nr jeg begynte  se henne overalt. Jeg kunne skvette av en skygge som forsvant bak en busk eller rundt hushjrnet nr jeg snudde meg etter den. Jeg kunne se opp mot huset, bare for  se en gardin som gled tilbake p plass. At det var Tine, var jeg aldri i tvil om. Hver gang. Jeg ble faktisk skremt, og begynte  lure p om det var jeg som s skygger og innbilte meg ting, eller om det faktisk var Tine som begynte  bli besatt.

Jeg flte det som om jeg ble konstant overvket. De eneste gangene jeg ikke flte at hun spionerte p meg, var nr hun ikke skjulte sin tilstedevrelse, men kom ut i hagen eller satt seg ned i sofaen, eller hvor vi var, for  vre sammen med oss. Og selv om jeg da var ekstremt bevisst de begjrende ynene hennes, var det likevel bedre enn  fle de spionerende ynene hennes i nakken. 

Annette og de andre familie medlemmene var ignorante, la ikke merke til noe som helst. Selv da Tine kom ut i hagen en vakker solskinnsdag, ifrt en ny og helt vidunderlig badedrakt, hvor alle naturligvis skrt av hvor godt hun tok seg ut, var det ingen som la merke til at ynene hennes var klistret fast i mine. 

"Ser hun ikke fantastisk ut?" spurte Annette meg. Hun hadde den sjarmerende vanen at hun alltid klarte  skryte av sstrene sine, uten at det virket pfallende. Srlig Tine tok hun seg av p denne mten, og jeg elsket henne for det. Problemet mitt var at jeg ikke nsket  oppmuntre Tine videre, men nr Annette spurte meg p denne mten, hadde jeg naturligvis ikke noe annet valg enn  skryte av henne.

Jeg inns etter hvert at jeg mtte ta for meg Tine, ta en alvorsprat med henne. Forklare henne at jeg likte henne veldig godt, men at det tross alt var ssteren som var min elskede.

Da jeg endelig bestemte meg for  ta denne praten, tror jeg nok at humret mitt bedret seg merkbart. Jeg kjente i hvert fall en enorm lettelse selv. N gjaldt det bare  f Tine p tomannshnd, slik at vi uforstyrret kunne snakke ut. Selve samtalen var ikke noe jeg s fram til akkurat, men jeg var forholdsvis sikker p at Tine ville bakke ut nr hun inns selv hva hun egentlig holdt p med. Sannsynligvis tenkte hun ikke stort over det. Slik er det vel ofte med slike ungdomsforelskelser. Man tenker ikke s grundig gjennom flgene. Man stormforelsker seg, er i fyr og flamme i en veldig kort tid, for s  miste interessen like fort som den kom. 

Mens jeg s meg om etter muligheten for  ta denne praten med Tine, ble hennes oppfrsel stadig mer pfallende dristig. Omtrent en mneds tid etter at Annette og jeg startet ferien p Srlandet, var det ndd et niv hvor hun var skandalst lite diskret. Hun begynte  komme borti meg i alle mulige sammenhenger. Hendene hennes berrte mine i korte yeblikk. Hun ble tilfeldigvis stende ved siden av meg, og plutselig kunne jeg kjenne kroppen hennes inntil min. Hennes hofter lent inntil mine. Og de sm brystene hennes! De strk til stadighet borti armen min. Jeg begynte egentlig  bli mer og mer panisk, men fant aldri noen mulighet til  stanse henne. Det var alltid andre i nrheten, hvis jeg forskte  si noe til henne ville andre hre, og en slik situasjon ville jeg ndig sette henne i. Jeg var p konstant utkikk etter en mulighet til  snakke med henne privat, men det s aldri ut til  by seg noen mulighet. 

Til slutt gikk det opp for meg hva jeg mtte gjre. Jeg er ofte ganske tett i skolten, noe dere sikkert har skjnt n, men omsider inns jeg at lsningen ikke var  ta det opp med Tine, men med Annette. Det fantes jo ikke den ting jeg ikke kunne ta opp med Annette. Hun ville forst. Det var jeg sikker p. 

Til mitt forsvar, m jeg nesten forklare at jeg i begynnelsen hadde tenkt p  si det til Annette, men p det tidspunktet var jeg ikke helt sikker p at det virkelig ikke var jeg som bare innbilte meg ting. N derimot, var jeg ikke i tvil lenger. Selv nr Annette og jeg elsket hadde jeg et par ganger sett at noe bevegde seg. Jeg var riktignok ikke hundre prosent sikker p at det var Tine eller min egen innbilning, jeg hadde ikke sett henne ved disse anledningene, men jeg trodde det var henne. En skygge som rrte seg i drpningen en kveld. I det lille kjellervinduet en annen. Det hres sykelig ut, jeg er klar over det. Hres ut som om jeg var fullstendig paranoid. Likevel var det slik jeg flte det, og det skulle jeg fortelle Annette samme kveld. Vel, jeg kom vel til  utelate de skyggene jeg hadde sett mens vi elsket, men alt det andre mtte hun f vite.

Den som dela timingen for meg, var ingen av de som ville bli innblandet i samtalen, alts hverken Tine eller Annette, men Torill. Vi hadde vrt p stranden hele dagen, Annette, Tine og jeg, foreldrene var p et eller annet grillparty eller noe snt. De var iallfall ikke hjemme. Jeg hadde dratt hjemover i forveien, orket ikke mer av stranden, s jeg dro hjem til det jeg trodde var et tomt hus. Det som skulle vrt et tomt hus. Isteden fant jeg Torill alene p sofaen i stuen. Trene strmmet nedover ansiktet hennes.

"Jeg har sltt opp med Robert." sa hun da hun fikk ye p meg. "Han har ligget med min beste venninne i flere uker."

Sjokkert ble jeg stende mitt p gulvet. Ikke bare var situasjonen fullstendig uventet, men at hun sa dette til meg helt uten videre, var for meg sjokkerende. Jeg klarte ikke tenke p noe  si. Hva skal man si i en slik situasjon? Jeg ante iallfall ikke, s jeg lot like godt vre  si noe. Gikk heller bort til henne og la en arm om skulderen hennes. Klemte henne inntil meg. Min eneste erfaring med  trste andre, er at menneskelig nrhet ofte er mye bedre enn all verdens ord. Denne erfaringen benyttet jeg meg av n, og den var det frste steg ned avgrunnen. 

Torill la armene om halsen min, klemte seg inntil meg med hodet begravet i halsgropen min. Jeg kjente trene hennes p halsen min. Jeg holdt varsomt om den ristende jentekroppen. Visste jeg snart mtte si noe, og veide mine ord varsomt. Jeg syntes denne Robert var en dritt i utgangspunktet, men visste godt at det ville vre et solid tramp i salaten  si det. Det beste var  forske  snu det til noe positivt, eller i alle fall  f henne til  se at det fremdeles var lys i tunnelen. 

Jeg fortalte henne hvor skjnn jeg syntes hun var, at f inns hvilken gave det var  bli elsket av en som henne. Et kort yeblikk var jeg fornyd med meg selv! Syntes jeg hadde lst oppgaven p en fin mte.

Videre fortsatte jeg  skryte av henne. Strk henne over hret, mens jeg fortalte om den neste heldige som endte opp med henne. Grten hennes var stilnet av, men ansiktet var fremdeles begravet i halsgropen min.

Jeg fortsatte  stryke henne over hret lenge etter at jeg var ferdig med  snakke. Hun rrte seg ikke, men begynte  snakke lavt. Forklare. 

"Det var faktisk du som fikk meg til  skjnne at noe var galt." Jeg svarte ikke. Skjnte egentlig ikke hva hun snakket om. "Jeg gledet meg snn til dere to skulle mtes, Annettes kjreste og min kjreste. Var sikker p at dere kom til  stortrives i hverandres selskap. For han er virkelig trivelig. Alle liker ham!" Torill snufset. Fortsatte med grtkvalt stemme. "Utenom deg. Du likte ham ikke. Og han torde ikke nrme seg deg, holdt seg unna. Jeg legger merke til slikt, skjnner du."

Det gikk opp for meg at hun hadde rett i sine observasjoner. Jeg hadde avskydd fyren fra frste stund. Visste umiddelbart at han ikke var tilnrmelsesvis bra nok for Torill, men hadde selvflgelig ikke sagt noe. Det var ikke min business. 

Torill fortsatte: "S jeg begynte  mistenke at noe var galt, noe bare du hadde lagt merke til. Og nr jeg frst begynte  tenke over det, var det i grunn lenge siden han hadde gitt meg en gave, lenge siden han hadde sagt han elsket meg. Enda lenger siden han hadde sett p meg med yne fulle av kjrlighet, slik du og Annette ser p hverandre hele tiden."

Jeg klemte den stakkars jenta mot meg. 

"S jeg konfronterte ham med det. Spurte om det var noen andre. Han nektet, men jeg ville ikke gi meg nr jeg skjnte at han ikke snakket sant. Til slutt ble han s rasende at han innrmmet han det hele. At han var forelsket i min beste venninne, men han var virkelig sint nr han fortalte det. nsket  sre meg. S han la ut om hvor mange ganger de hadde ligget sammen de siste ukene. Flere ganger like fr vi hadde stevnemte, hadde de nettopp ligget med hverandre."

Torill orket ikke si noe mer. Jeg bare holdt om henne, forskte  trste med min nrhet. Og tro det eller ei, men det s ut til  virke. Hun virket lettet over  f fortalt historien. Etter hvert satt hun seg opp, s p meg med rde, trevte yne. Blikket hennes ga meg av en eller annen grunn grssinger nedover ryggen. Vantro begynte jeg  lure p hvordan jeg kunne reagere slik, bare av at hun s p meg. S gikk det opp for meg, blikket var det samme som jeg hadde ftt av lillessteren hver dag i en mned. Fullt av beundring. Fullt av begjr. Fullt av sult.

Jeg slo ned ynene. Skjnte at jeg overreagerte. Skammet meg. Tines oppfrsel hadde gtt mer inn p meg enn jeg ville innrmme.

"Takk for at du er her." sa Torill enkelt.

Jeg smilte til henne. Glad for at hun flte seg bedre. "Nr som helst." svarte jeg. Impulsivt lente jeg meg frem for  gi henne en klem, men fr jeg kom s langt kysset hun meg p munnen! Jeg skvatt tilbake, og hun s med ett lei seg ut. 

"Unnskyld." hvisket hun lavt. Nesten p grten igjen.

Skamfull inns jeg at hun ikke mente noe annet med kysset enn  vise sin takknemlighet. Jeg smilte usikkert. Forklarte at det var i orden, at hun bare hadde overrumplet meg. For bevise det, kysset jeg henne tilbake. Lett. P munnen.

Torill lukket ynene. Leppene skalv. "Kyss meg igjen." hvisket hun skjelvende. Jeg kjente hvordan hele kroppen hennes skalv inntil min. Var med ett bevisst hennes nrhet. Lukten av henne. 

Jeg klarte ikke kysse henne, det var noe inne i meg som strittet i mot, men munnen hennes var bare millimeter fra min, og det betyr vel ikke s mye at det var hun som tok det avgjrende skrittet. At det var hun som lente seg mot meg, inntil meg. 

Brystene hennes, to sm prer, presset behagelig mot overkroppen min. Munnen hennes presset mot min i et langt, trt og passivt kyss. Jeg er ikke sikker p hvem som pnet sin munn frst. Kanskje vi gjorde det samtidig? Kysset gikk i alle fall over til et meget aktivt og vtt kyss. Jeg ble beruset av denne unge, yndige jenta. Vi satt klistret sammen i en liten evighet. Klarte ikke bryte fra hverandre.

Ikke fr Annette og Tine stod i drpningen. 

---ooOoo---

Annette var sint. Fryktelig sint, og jeg kunne vel ikke akkurat klandre henne for det. Hun hadde all rett til  vre sint, og jeg hadde et svare strev med  finne ordene som i det minste kunne skape formildende omstendigheter. Det virket som en umulig oppgave. Jeg forskte  male et bilde av den ulykkelige Torill og meg som trstende venn. Problemet var jo at hun hadde sett oss i het omfavnelse. Tett inntil hverandre. Kyssende p en mte forbeholdt elskere. Jeg hadde vanskelig for  finne ordene.

"Er det noe du vil fortelle meg?" spurte Annette plutselig. Hun s p meg med is i blikket. Det hadde samme effekt som  stikke en kniv inn i meg. Smerten var fryktelig. "Noe du hadde tenkt  fortelle meg i kveld?" 

Forundret s jeg henne i ynene. "Faktisk, ja." Visste hun om Tines oppfrsel likevel. Kanskje hadde hun ikke vrt blind for den yngste ssterens flrting.

Hun s hardt p meg. "Kom med det." Det s ut som om hun var stlsatt p et sjokk. Jeg inns at hun ikke ventet det jeg skulle si i det hele tatt. Med sorg i hjertet inns jeg at hun var forberedt p at jeg ikke elsket henne lenger. At jeg var forelsket i en annen, eller kanskje ikke i noen.

"Annette, jeg elsker deg. S vanvittig hyt. Og n er jeg redd jeg har mistet deg allerede."

"Det var ikke det du hadde tenkt  si." Annette hadde fremdeles is i blikket, men ordene mine hadde likevel mildnet henne noe. Heldigvis, tenkte jeg. Alt kan ikke vre tapt allerede. 

"Det kan vente. Har ikke noe med denne saken  gjre."

"Vr s snill." sa hun og n s jeg at trene truet i yekroken hennes. "Si det n. Fortell meg alt n. S slipper jeg  g rundt og spekulere p hvilke nye avslringer som venter."

Takk Gud, tenkte jeg. Hun elsker meg enn. Hun er like redd for  miste meg som jeg er for  miste henne.

"Tine er forelsket i meg." sa jeg.

Hun blunket flere ganger. Overrasket. Dette var ikke hva hun hadde ventet seg. Hun s skeptisk p meg. "Tine?"

Jeg pustet dypt inn. "Ja." sa jeg nesten uhrlig. "Dere har sannsynligvis ikke lagt merke til det, fordi hun i deres tanker er for ung til  forelske seg, men flrtingen hennes er s lite diskret at du sikkert vil se det bare du er oppmerksom p det."

"Jas." sa hun bare. Fremdeles skeptisk. Og jeg kunne vel ikke klandre henne for det heller. Hun flte ikke at hun kunne stole p meg lenger, og det var ingen andres skyld enn min egen. 

Vi sa ikke stort mer denne kvelden. Da vi la oss la hun seg inn mot veggen, med ryggen mot meg. Jeg forskte  stryke henne over ryggen, men hun ristet hnden vekk. Isteden for  friste skjebnen ytterligere, la jeg meg til  sove. 

Vi fikk ikke sove, hverken Annette eller jeg, men hun ga ikke det minste tegn til  ville kommunisere med meg. Faktisk var det bare fravret av hennes karakteristiske, tunge pust som gjorde at jeg skjnte hun l vken. 

Dagen etter var vi begge trtte som strmper, noe som sikkert var medvirkende rsak til at vi begge var grinete. 

Til min store overraskelse var ikke Tine lenger pfallende interessert i meg. Den eneste fornuftige forklaringen jeg kunne tenke p, var at hun mtte ha mistet interessen da hun s 	Torill og meg dagen fr. For meg var det en lettelse. Et problem mindre  hanskes med. Jeg ville ha mer enn nok med  vinne tilbake Annettes gunst igjen. Muligens ville det aldri bli like bra som den rusen vi hadde hatt i trekvart r, men det hadde vrt nesten for perfekt. Alt for bra til  kunne vare.

At Tines tilbakeholdenhet skulle vre et problem, slo meg ikke fr Annette meddelte at hun ikke hadde kunnet se noen unormal oppfrsel fra Tines vedkommende den dagen. Jeg ga henne min teori for hva som kunne vre rsaken til at hun hadde mistet interessen, men Annette s fremdeles skeptisk ut. Jeg inns at det fremdeles gjenstod mye for  vinne henne tilbake.

En hel uke passerte uten at jeg kunne spore noe fremgang. Annette var like fravrende. La seg til  sove s fort vi kom i seng, motsatte seg ethvert tillp til kjrtegn. Livet var i det hele tatt ganske flt denne uken. Jeg klarte ikke tenke p noe annet enn henne.  vinne henne tilbake. 

Jeg ga virkelig alt! Var p mitt mest sjarmerende. Hadde ikke yne for andre enn Annette. Kjpte blomster til henne. Spanderte middag p byens fineste restaurant. Tilsynelatende uten resultat. 

Etter denne uken begynte Tine  vende tilbake til sitt gamle jeg igjen, og jeg forskte  gjre Annette oppmerksom p henne, men det var vanskelig uten  si det direkte. 

Det var p grillfesten at jeg s hun la merke til Tines fremstt frste gang. Tine stod tett inntil meg ved siden av grillen. Smg kroppen sin inntil min. Jeg kikket bort p Annette, som ikke enset meg. Hun stirret p sin sster med store yne. Endelig! tenkte jeg. Endelig kunne hun innse at det var sant.

S klappet Tine til meg!

Slo meg i ansiktet med flat hnd. La virkelig kraft bak slaget ogs. Jeg ble s overrasket at jeg mistet munn og mle. 

"Det vger du ikke en gang til." sa hun med dirrende stemme.

Jeg ristet p hodet. "Hva i all verden gr det av deg?"

Jeg skjnte ikke hva som foregikk. Du gjr det kanskje. Du som er en nytral og kjlig leser, du kan sitte der i ro og mak og trekke dine konklusjoner. Kanskje du synes jeg er vanvittig treg. At jeg vel mtte se fellen som snret seg sammen. Men jeg gjorde ikke det. Ante ikke hva som skjedde. Det eneste jeg var opptatt av, var  redde forholdet til Annette. 

Tine snudde seg og lp inn i huset. Fr hun forsvant inn, hrte vi alle hvordan hun snufset. Jeg s fortvilet rundt meg. De to foreldrene s mrkt p meg, Torill s ikke ut til  skjnne noe som helst, men Annette s ut som om alt hadde gtt opp for henne. Og konklusjonene hennes var ikke i min favr.

yeblikket var pinlig. Ingen visste hva en skulle si. "Jeg gr inn til henne." sa jeg plutselig, og skrittet mot dren. 

Annette kom meg i forkjpet. "Jeg tror kanskje det er bedre at jeg gjr det." sa hun. Jeg bare nikket. 

Resten av kvelden var bare pinlig. Annette og Tine kom ut sammen, men Tine sa ikke stort denne kvelden. Virket innesluttet. Jeg var nok temmelig innesluttet jeg ogs. Hjernen jobbet p hyspreng for  forst hva som skjedde. Hva som var i ferd med  skje. Men jeg har aldri vrt blant de lureste nr det gjelder slike ting. Det eneste jeg inns, var at jeg mtte holde meg unna Tine. Mtte ikke la henne komme nr meg. 

Til tross for dette tilbakeslaget, begynte Annette gradvis  f tilbake sitt gamle humr. Det var mot hennes natur  oppfre seg slik hun hadde gjort de siste par ukene, og det var s deilig se glimtene av den "gamle" Annette, at jeg nesten begynte  grine. 

Hun begynte  gi meg klemmer, deretter kyss. Til slutt, en kveld nesten tre uker etter det fatale kysset, snakket vi ut. Grt og kysset og klemte hverandre. Elsket til langt ut p natten. For en flelse!  sovne med Annette tett inntil meg igjen. Gud hvor jeg hadde savnet henne. 

Jeg l vken lenge etter at hun hadde sovnet. Bare nt den varme kroppen inntil min. Hennes hode begravet i halsen min, de tunge brystene i klem mot min brystkasse. Det lange, lyse, flommende hret spredt ut over hele overkroppen min. Den karakteristiske pusten hun hadde nr hun sov. Jeg elsket henne hyere enn noensinne, og det var deilig  vite at hun hadde tilgitt meg.

---ooOoo---

Jeg vknet av at hun gjorde noe hun aldri hadde gjort fr. Vi hadde jo etter hvert utviklet et virkelig godt sex liv, selv om det var temmelig tradisjonelt. Denne dagen vknet jeg av at hun tok den i munnen! 

Jeg vknet med den mest vidunderlige flelse du kan tenke deg. En varm, vt munn som omsluttet min raskt stivnende penis. Hodet hennes stakk opp over kanten av dyna, det lange blonde hret flommet ut over underlivet mitt. Jeg lukket ynene, og konsentrerte meg om flelsene som strmmet gjennom kroppen. 

Da jeg var helt stiv, begynte hun  bevege hodet opp og ned. Tungen raste rundt og rundt, gjorde opplevelsen nesten uutholdelig. Jeg tok tak om hodet hennes. Stnnet. Hun ga fra seg noen sm ynk, som av en eller annen grunn kte min nytelse.

Den viltre tungen hennes gjorde det umulig  holde ut lenger.

"N kommer jeg snart," hvisket jeg. Tenkte det var best  advare henne, ikke alle likte  ha den i munnen nr spruten kom.

Ganske riktig, trakk hun seg ut like fr det gikk for meg, men ikke lenger enn at ladningen traff henne i ansiktet.  

Jeg sank utmattet sammen. Fremdeles med ynene lukket, l jeg og hrte p regnet utenfor. Den frste regndagen, tenkte jeg. Se det! Kanskje vi m tilbringe hele dagen i sengen. Jeg begynte nesten  le, men inns at det ville virke helt mot sin hensikt.

Istedet hvisket jeg takk. Visste at Annette hadde krysset en grense som ikke var enkel  krysse for henne. Hun trakk seg oppover i sengen, stanset da hodet hennes hvilte mot min brystkasse. Jeg nt nrheten av henne. Hvordan de sm brystene presset seg mot min mage. Mten hun holdt rundt meg p. Presset seg inntil meg. Det var godt  endelig vre nr henne igjen!

Det gikk opp for meg at det var sluttet  regne. Merkelig hvordan vret skiftet her p Srlandet. Det hadde da hrtes ut som om det virkelig pste ned bare sekunder tidligere.

Noe var galt!

Fryktelig galt. 

Jeg pnet ynene mine og s solskinnet gjennom gardinene. Enten var det tidenes vromslag, eller s var det noe annet. S slo det meg.

Sm bryster l i press mot min mage. Annette hadde store, tunge bryster. 

Jeg s ned p en altfor liten naken kropp som omsluttet min. Skjv henne plutselig fra meg. "Hva er det du har gjort?" hvisket jeg mellom sammenbitte tenner.

Tine reiste seg opp p knrne. Smilte. Sden rant nedover ansiktet hennes. Hang i trder fra ansiktet hennes og ned til kroppen min. 

"Kom deg ut, fr Annette kommer tilbake." Tine reagerte ikke, og jeg begynte  bli panisk. Hvor var Annette? Jeg forskte  reise meg opp fra sengen, men fikk ikke mer enn satt meg opp fr Annette stod i baderomsdren. 

Det hadde aldri vrt noe regn, inns jeg. Det hadde vrt Annette som stod i dusjen.

Jeg kommer aldri til  glemme det vantro ansiktsuttrykket hennes. Heller ikke Tines triumferende. Tine snudde seg mot ssteren, og presenterte et helt annet ansiktsuttrykk for henne. 

Jeg forskte  finne noe  si, men igjen hadde Tine tatt mlet fra meg. Dermed kom hun meg i forkjpet. " jeg er s lei meg, Annette. Unnskyld." Hun begynte  grte. Trene strmmet nedover ansiktet. Kroppen ristet plutselig av den voldsomme grten. "Han sa han elsket meg. At han elsket meg hyere enn livet." Hun snufset.

Jeg klarte ikke ta til motmle. Hadde ikke peiling p hva jeg skulle si. Situasjonen var s utrolig. S dum. S ufattelig dum. Hun hadde fanget meg i en felle som var umulig  komme ut av. Jeg inns at Annette var tapt. At hun aldri ville orke  se p meg en gang.

Den snufsende tenringen la ansiktet i hendene. 

"Kom." sa Annette og holdt ut hnden mot ssteren. "La oss g herfra." Stemmen hennes var kjlig. Det ante meg hvilken viljestyrke hun presenterte for  holde masken, og prestasjonen imponerte meg. Hvor jeg elsket denne jenta. 

Jeg visste at hun var tapt. At jeg hadde tapt. 

"Han sa han elsket meg. At han bare ville kjenne kroppen min mot seg i sengen. S tvang han den inn i munnen min. Klaget over at du aldri tok den i munnen."

Annette s p meg med avsky. Tok tak i armen til ssteren som tydeligvis ikke klarte  bevege seg vekk fra meg p egen hnd. 

Jeg begynte  grte. Til ingen nytte naturligvis. "Jeg trodde hun var deg." sa jeg grtkvalt.

Annette holdt p  le. "Ja, vi er jo s like at ingen kan se forskjellen." Hun dro med seg den snufsende ssteren, og var nesten ute av rommet da jeg gjorde et siste forsk p  forklare.

"Hun l under dyna! Vekte meg med  ta den i munnen. Det slo meg ikke at det kunne vre noen annen enn deg."

Hun stanset i drpningen, la armene beskyttende rundt ssteren. Kysset henne p kinnet. "At jeg kunne feilbedmme noen s grundig som jeg har feilbedmt deg hun er jo bare et barn. Hvordan kunne du?" Hun klemte hardere om den snufsende ssteren. "Jeg vil aldri se deg igjen. Aldri."

"Skjnner du ikke at det er henne du har feilbedmt, ikke meg. Hun er hensynsls. Fullstendig hensynsls. Og fryktelig intelligent." Jeg visste det var hplst, men kunne ikke la vre  forske. 

"Jeg skammer meg for at jeg ikke skjnte det meg en gang." fortsatte Annette. "At jeg ikke skjnte det nr Tine fortalte om hvordan du alltid klp henne i rumpa, klemte om brystene hennes. Hvordan kunne du utnytte et lite barn p den mten?"

Sammen gikk de opp trappen. Tine grtende, Annette trstende. Jeg flte meg s vanvittig alene. 

---ooOoo---

S det var historien min. Vel den er ikke helt slutt enda. Det er en liten ting igjen  fortelle. Ikke noe srlig flatterende, men det er vel ikke s mye i denne historien som har vrt det. 

To uker etter at jeg dro fra Annette, vel, mtte dra fra Annette. De truet med  anmelde meg, og hvem tror du purken ville ha trodd p? Nettopp. Jeg mtte dra. S vi prver igjen. To uker etter at jeg mtte dra fra Annette, var jeg i jobb. Jeg skte p fem, fikk fire intervjuer, og to tilslag. Gunstige tider for folk med min utdannelse, jeg behver ikke si mer. Jeg fant meg en liten toroms leilighet, som jeg har flyttet inn i. 

Det som var pussig, var at helgen etter at jeg flyttet inn, var Tine p dren. Hvordan hun fikk tak i meg vet jeg ikke. Dessuten er det litt av en reise fra deres srlandsperle til hovedstaden, hvor jeg alts har bosatt meg. Men hun var der. Med yne fulle av trer, og et blikk som tigget om tilgivelse. 

"Jeg elsker deg s sinnssykt." var den eneste forklaringen hun ga p hvorfor hun hadde gjort som hun hadde gjort. Vi snakket sammen hele dagen, men ganske tidlig p ettermiddagen mtte hun dra hjem. Ingen visste hvor hun var, s hun mtte passe p  komme hjem i skapelig tid. 

"Jeg kommer tilbake neste helg" sa hun og kysset meg p kinnet.

Ja, jeg vet jeg burde ha kastet henne p dren med en gang hun dukket opp. Hun er drlige nyheter. Fryktelig drlige nyheter. Det er bare det at hun minner meg snn om Annette dessuten er hun den eneste som kan fortelle Annette sannheten, og som kan f henne til  tro p den. Kanskje kan jeg f henne til  gjre det? Hvis jeg bare fr henne til  virkelig innse hva hun har gjort, s vil hun muligens gjre det godt igjen.

Okey da, s var det en 'lame' unnskyldning for  akseptere  treffe henne igjen. Jeg vet vel at hun aldri vil gjre det. Hun er fin. Okey? Skikkelig fin. S ung at kroppen bare  ja, du har sett tretten r gamle jenter selv. Vet hvordan de ser ut. Denne trettenringen slr dem alle. Og hun er forelsket i meg, akkurat det er det ikke noen tvil om. Dessuten har jeg ftt en forsmak p himmelen, ikke sant? Jeg vet jo allerede hvor utrolig det er  ha den i munnen hennes. De siste dagene har minnet om den viltre, lille tungen hennes vrt ytterst levende. 

Nok om det. Hun kommer til helgen. Det er 'bottom line'. Og hva jeg har tenkt  gjre med det? Jo, det skal jeg si deg. 

Jeg har tenkt  ta det som det kommer.

--
Copyright 1997 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.
