Del 6 av en pgende historie. Kan endres fr endelig versjon foreligger.
--

Fanget
av brutus


6.

Europa grublet p beskjeden hun hadde ftt mens hun gikk raskt gjennom korridorene mot cellen til Mexico. Den mtte vre fra Terra, det hadde hun forsttt med en gang, men hva betydde meldingen egentlig. Hun hadde aldri opplevd  f en melding fra Terra som ikke hadde dypere betydning. Terra brydde seg aldri om smting, ga seg aldri hen til sm innfall. Alt hun gjorde, var etter Europas erfaring godt gjennomtenkt og veloverveid. 

Kort sagt: Terra handlet aldri p impuls. 

Derfor var Europa sikker p at meldingen hadde dypere mening enn den penbare overfladiske beskjeden. Hun hadde en anelse om hva Terra tenkte p, men var ikke sikker. Terra var alltid s fordmt utspekulert, det var ikke alltid s lett  bli klok p henne. 

Europa visste jo at hun mtte flge meldingens instrukser til punkt og prikke, selv om de penbart gikk imot hennes egne planer. Det var ikke fatalt, langt i fra, antageligvis ikke forsinkende engang, men likevel var det ikke noen ideell lsning. Hun s helst at den nye jenta, Mexico, ble holdt utenfor de andre Madammene, men n var det uunngelig at iallfall Asia ville f muligheten til  pvirke henne. 

Akkurat det bekymret ikke Europa s veldig. Slik situasjonen var n, ville det ta lang tid for Asia  komme seg p fote igjen. Da Europa leste meldingen frste gang, var hun blitt veldig bekymret, men det var fr hun fikk se hvilken behandling Asia hadde vrt gjennom. Som en del av meldingen fulgte det med en videokassett som inneholdt hele mishandlingen Asia hadde vrt gjennom. Etter at Europa hadde sett denne inns hun at Asia ikke ville vre tilbake for fullt p lenge enn. Veldig lenge.

Sprsmlene gjenstod likevel. Hvor signifikant var det at Terra nsket nettopp Mexico som restauratr av Asia? Hvorfor ga hun Europa ordren om  gjennomfre det? Sakte gikk det opp for henne at Terra hadde sett mye mer av planen hennes enn hun hadde trodd p forhnd. Adskillig mer. 

Dette var en advarsel! Europa visste at Terra hadde makt nok til  avsette hvilken som helst av de fem Madammene, men hun visste ogs at det ville bli srdeles vanskelig, om ikke umulig  avsette mer enn to p en gang. Denne pningen hadde lusket i bakhodet hennes i flere r, og bare utrolig langsiktig planlegging, samt en god porsjon flaks, hadde frt henne inn i en posisjon hvor hun snart ville f muligheten til  utnytte kunnskapen. Faktum var at det bare var snakk om et par mneder. Kanskje enda kortere, dersom alt gikk hennes vei. 

Ville det hjelpe Terra at hun begynte  se hvilke problemer Europa la opp til? Europa flte seg spass sikker p gjennomfringen av planen som n allerede var godt i gang, ville plassere alle, inklusive Terra, i en fryktelig ubekvem posisjon. Om hun s slaget komme, ville hun likevel ikke klare  dukke. Det flte Europa seg overbevist om!

Da Europa kom fram til Mexicos celle, hadde hun bestemt seg for  fullfre iallfall frste ledd av sin storsltte plan. S fikk hun se det litt an. Dersom det hele s ut til  g ad undas, fikk hun heller trekke seg tilbake inntil forholdene roet seg ned igjen. 

Hun pnet celledren, og stirret p den unge jenta foran seg. Det var frste gang hun hadde sett henne i levende live, tidligere hadde hun bare studert tv-bilder fra de skjulte kameraene. At jenta var attraktiv visste hun p forhnd. Selv de kornete amatrmessige tv-bildene klarte  gjengi spass, men da hun virkelig fikk se henne mistet hun pusten. 

Mexico var krpet litt sammen i sengen, hadde trukket bena oppunder seg, og s skremt mot henne. Hun var redd, men det var ogs noe annet i ynene hennes. Noe trassig. Noe som sa at hun visste at hun fr eller senere ville f tilbake overtaket. 

Europa mtte bruke all sin vilje for  rive ynene vekk fra Mexicos store, dype, brune. For  bryte bndet som hun merket allerede var i ferd med  dannes, begynte hun  prate i sin sedvanlige knappe, kommanderende og noe nedlatende tone. "Goddag Mexico. Jeg er Madame Europa. Du kan kalle meg Madame eller Madame Europa."

Det var stille en lang stund. Europa visste at hun n mtte vente til den andre fikk summet seg til  svare. Alternativet var  gi henne straff for manglende svar. 

Hun holdt p  gi opp da Mexico omsider fikk summet seg. "Javel, Madame." sa hun lavt. For en spak og srbar stemme! Europa fant at hun mot sin vilje begynte  bli mer fascinert av denne jenta. Hun smilte til henne.

"Diverse kjedelige omstendigheter tvinger meg til  gi meg til kjenne allerede p dette tidspunktet," fortsatte Europa i en forretningsmessig tone. "Jeg er redd du snart har et sjokk i vente." Europa stanset for  la ordene synke inn. Merket seg fornyd hvordan pupillene ble strre. Hvordan hun ubevisst trakk seg rlite tilbake. S gikk hun videre: "Som du sikkert har begynt  forst, er du en del av et hierarki. De aller fleste fr mte to - tre tutorer etter  ha vrt her en stund, for s  bli del av den personlige eiendom til Herr. Noen f vil f muligheten til  forske seg p opptaksprvene til tutor, og hvis du frst blir plukket ut til det er det store muligheter for  lykkes. Kun de beste blir plukket ut."

Europa ventet litt, tok en kunstpause mens ordene gjorde sin virkning p den lille jenta. Hun merket seg at Mexicos redsel begynte  avta. Merket seg hvor konsentrert hun plutselig virket. "Godt!" tenkte hun. "Hun ser muligheten for  lre noe om systemet hun er blitt en del av, og lar ikke den g fra seg." Dette var en skarp jente, en meget skarp jente.

"Er jeg plukket ut til disse opptaksprvene?" 

Europa lo. "Nei, du er nok ikke det." Skuffelsen lyste ut av ynene til jenta. "Men du er meget privilegert. Du har ftt mte en Madame lenge fr de fleste i det hele tatt vet om Madammenes eksistens. Hvem vet, kanskje er det kunnskapen som gjr at du blir foretrukket framfor en annen neste gang det arrangeres tutor prve."

"Hvorfor har jeg ftt mte deg spass tidlig?"

Madame reagerte av gammel vane, selv om det stakk i brystet hennes  gjre det. Hun gikk et kort skritt nrmere, slo ut med baksiden av hnden over munnen til den vesle jenta. La kraft nok i slaget til  ryste henne. Visste hvilken virkning sjokket ville ha. Handlingen var selvflgelig uventet sett fra Mexicos standpunkt. Hun hadde ingen forutsetning for  vite hvilke regler som gjaldt. Ingen mulighet til  vite hvordan man skulle oppfre seg overfor en Madame. Tross alt, det var en grunn til at de aller fleste gjennomgikk mneder med trening fr de fikk mte en av de fem verste. 

Europa flte seg ille til mote over  straffe denne uskyldig lille jenta, men visste at hun ikke mtte la seg rive med. Hun var perfekt. Rett  slett perfekt, og det medfrte naturligvis at selv Europa, som la hele sin prestisje i  f de andre Madammene i fella, nesten gikk i sin egen felle. 

"Unnskyld Madame." skyndet Mexico seg  si. Underleppa var sprukket og allerede i ferd med  hovne opp. En tynn stripe blod rant nedover haka hennes. 

Overrasket spurte Europa henne: "S du vet hvorfor du ble straffet?"

Mexico nikket sakte. "Jeg skal aldri igjen kalle Madame for noe annet enn Madame eller Madame Europa."

Europa smilte. Glad for  slippe  hale ut straffen. "Godt." Hun gikk et skritt tilbake, s p denne jenta med nye yne. Hun var virkelig kjapp. Et system som de fleste brukte mneder p  lre, som de fleste mtte tvinges til  flge, var hun allerede i ferd med  bli fortrolig med.

"Du skal ta deg av Madame Asia." sa Europa som et slags svar p det opprinnelige sprsmlet. "Herr har gitt henne en  kraftig behandling, og du er valgt ut til  hjelpe henne tilbake i form. Det er et refullt oppdrag, og for  vre helt rlig, s er jeg ikke sikker p hvorfor du ble valgt til  utfre det. Avgjrelsen var ikke min." Med det snudde Europa p hlen, og ledet den unge Mexico til rommet hvor Asia var blitt mishandlet, og hvor Asia fremdeles befant seg.

--
Copyright 1997 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.
