Tog
av brutus

Hvis du spr idag, s kan jeg ikke si sikkert hvorfor Eva og jeg begynte  snike p toget. Vi sparte noen kroner p det, en god del faktisk, men ikke nok til at det utgjorde noe srlig. Det var vel heller et jag etter spenning; krydder i hverdagen - noe i den duren. Og s var det egentlig ikke noe srlig risiko forbundet med det. Vi hadde jo alltid penger nok med oss til  betale billetten helt inn til Oslo, s hvis vi ble tatt var det bare  punge ut. 

Det var igrunn Eva som bestandig fikset det hele. Hun har alltid en masse spr pfunn. Og selv om det kanskje virker som om jeg er like spr, s er det alltid hun som drar meg med seg, men jeg m jo innrmme at vi som regel har det veldig gy. Srlig n, etter at vi begynte  studere p Blindern. 

Det var i psken det gikk galt. Da vi skulle tilbake til studiene etter pskeferie hjemme i Porsgrunn, fant vi ut at vi denne gang faktisk ikke hadde rd til billett lenger enn til Larvik. Det gjorde jo strengt tatt ikkeno', for det var alltid det eneste vi kjpte allikevel. Jeg visste ikke engang at Eva var like blakk som meg, men hadde vel ikke bekymret meg nevneverdig om jeg gjorde det. 

Vr vane tro, gjennom hele hsten og vinteren, kjpte vi billett til Larvik, og da konduktren hadde satt p sine stempel, rev vi den omhyggelig istykker. Vi passet p  rive den slik at destinasjonen og prisen kom p to sm biter, som Eva la i lommen. Resten gikk i sppelbtta ved setet vrt. 

Ved Larvik kom det p usedvanlig mange mennesker, og det var kanskje det som ble vr bane. Utrolig nok m de fleste ha satt seg inn i kupeen vr, som p forhnd var nesten tom. Bde Eva og jeg ryker (dessverre) s vi sitter bestandig i rykekupeen, og det pleier  vre ganske skralt med folk der. 

S da konduktren kom til vr vogn, s hun med en gang at det var mange nye. Hun jobbet seg sakte, men sikkert nedover kupeen, og da hun spurte oss om billettene s Eva og jeg nervst p hverandre et lite yeblikk. 

"Eh... vi kom p i Porsgrunn, vi." forskte Eva seg, og et lite yeblikk s konduktren ut til  godta det, men s virket det som om hun husket oss. 

"Skulle ikke dere av i Larvik, da?"

Eva ristet uskyldig p hodet. "Nei, vi skal til Oslo, vi."

Konduktren s med et veldig sint ut. Hun lente seg halvveis over Eva og s p meg. Jeg s ned i fanget og kjente at kinnene begynte  brenne (jeg har aldri vrt noe srlig til  lyve). Men Eva virket fast bestemt p  spille blffen helt ut.

"F se billetten en gang til." 

Eva lente seg over meg og fisket opp de strimlene som var igjen av den. "Sorry, dere pleier jo ikke  sjekke den mer enn en gang, s vi bare kastet den, vi."

Jeg dristet meg til  se opp p konduktren igjen. Hun s p Eva, og nrmest dirret av sinne n. Hun tok ned bordplaten foran Eva, og satte sammen bitene. Da det helt tydelig manglet de to vitale bitene, endret hun helt karakter. Hun smilte bredt, bredere enn jeg kunne forstille meg var mulig. 

Hun ristet p hodet. "Og de to siste bitene, er de flyet ut av vinduet de da?"

Eva s p billetten med vantro i ynene. "Jeg vet ikke hvor de kan vre, jeg." Hun snudde seg mot meg. "Julie, er det noe igjen i sppelbtta?"

Jeg hektet den av og viste at den var tom.

"Vel, jenter. Da er jeg redd dere m kjpe en ny billett hver, fra Larvik til Oslo." Vi s skuffet p hverandre, og Eva begynte  protestere, men hun ble raskt avbrutt. "Og det til dobbel pris, siden dere forkte  snike," fortsatte konduktren. 

Og det var da vi fant at vi begge var blakke. Jeg merket at panikken begynte  bre seg. Hva i all verden skulle vi gjre n? 

"Dere fr g av i Sandefjord, da." sa konduktren, som n penbart var veldig fornyd med situasjonen. For yeblikket hadde hun full kontroll.

Hadde det vrt en vanlig helgetur, s hadde igrunn det vrt greit. Eks'en min bodde i Sandefjord, og en telefon til han hadde ikke akkurat vrt det jeg drmte om, men ville ha hjulpet oss ut av knipen. Men dette var p Pskeaften, og han var alltid p hyttetur i psken.

Hverken foreldrene mine, eller Evas, var overhodet aktuelle  ringe fra Sandefjord etter  ha blitt kastet av toget. Nei, det var rett  slett ikke aktuelt. Dessuten mtte vi til Oslo i lpet av kvelden. Det var ikke noe poeng i  dra tilbake til Porsgrunn. Vi mtte til Oslo.

Eva og jeg s p hverandre og fant fort ut at eneste lsning var  bli p dette toget til vi kom til Oslo. "Kan vi ikke f en regning eller noe snt. En giro?" spurte Eva.

Konduktren bare ristet p hodet. "Dessverre, vi har ikke noe snt."

"Vr litt gm'a." sa Eva. "Vi gjr hva som helst, bare vi kan komme til Oslo."

Hun hevet et yebryn. "Hva som helst, hva?"

Vi nikket begge iherdig. ynet et hp. "Hva som helst." gjentok Eva.

"Ok. Ta med alle tingene deres, og flg etter meg."

Det er mange ting ved denne turen som jeg aldri kommer til  glemme. Den ene av de er blikket jeg fikk av den rdhrede mannen som satt i setet tvers over gangen for vrt. Eva tok p seg sin gamle, slitte skinnjakke mens jeg reiste meg opp. Han satt og s meg rett i ynene. Og smilte. Ikke rtt og skadefro, heller ikke medlidende. Bare smilte. Med kanskje en anelse vantro i blikket. Vantro over hva to unge, vakre blondiner fikk seg til  gjre for  spare noen usle kroner p toget til Oslo. Jeg skjnte det ikke da, men n er jeg ganske sikker p at det var det jeg s i blikket hans mens jeg strakk meg etter min semskete skinnjakke. Vantro.

Jeg fikk p meg jakken, og uten  ane noe om hva som kom til  skje, dro jeg med meg vesken og bagen min, og fulgte etter konduktren.

Hun fullfrte runden sin med oss i hlene. Den forreste vognen var tydeligvis for ansatte. Hun frte oss inn p et lite rom med en sofa, som riktignok var bredere enn de vanlige togstolene, men som ikke s srlig mer behagelig ut. 

"Sett dere ned." sa hun, og til min store overraskelse virket hun veldig hyggelig. "Jeg har endel rend jeg m utfre, men om fem minutter er vi i Sandefjord og nr vi stopper der, stikker jeg hodet innom. Hvis dere har en eneste trd igjen p kroppen da, s fr jeg Bjrn til  kaste dere ut. Og tro meg, han har dere ikke lyst til  kdde med."

Hun smilte til oss begge, nikket og var halvveis ute av dren fr jeg fikk stoppet henne. "Du mener ikke serist at vi skal kle av oss? Du tuller, ikke sant? Det er en spk, eller hva?"

Hun gliste bredt. "Det er nok ingen spk, kjre. Hvis du har s mye som en sokk igjen p deg nr jeg kommer tilbake, s er siste stopp Sandefjord for ditt - og din venninnes - vedkommende." Og med det lukket hun dren bak seg. Vi hrte et klikk i lsen fr hun gikk, og sekunder senere ble lyset i rommet dempet, slik de gjerne gjr p natten i de store kupeene. 

I to lange kliv var jeg ved dren, og forskte  rive den opp, men til ingen nytte. Den var lst. Jeg snudde meg mot Eva, og lente meg oppgitt tilbake inntil dren. 

"Hva faen har vi rota oss inn i n?" spurte jeg, nrmest retorisk.

Eva s ut til  tenke seg om et lite yeblikk fr hun svarte. "Det er ganske opplagt, synes du ikke?"

"Opplagt?"

"Ja, selvflgelig. Hun er tent p oss, og vil ha sex med oss. Vi m enten betale 'in natura' eller hoppe av ved neste stoppested." Jeg s nok ganske vantro ut. Jeg var regelrett for sjokkert til  kunne flge tankegangen hennes. 

"Hun er tent p oss?"

"Mmhmm."

"S hun er lesbisk, og vil ha sex med oss?"

"Selvflgelig." sa Eva og begynte  kle av seg.

Jeg s forferdet p henne. Klarte ikke si noe lenger. Eva hadde faktisk tenkt  gjre det. Hun tok av seg skinnjakken, og smilte til meg. "Det kan jo bli ganske interessant, eller hva?" Jeg bare stirret p henne. Hypnotisert av bevegelsene hennes. Hun tok av seg den ytterste tryen sin. En gr, ermels trye som hun alltid hadde utenp en hvit, stram. Da ogs den hvite tryen forsvant, kom jeg ut av trancen.

"Du kan ikke mene at du virkelig skal gjennomfre dette her?"

Hun stanset og s p meg. For frste gang siden gymtimene p gymnaset, s jeg brystene hennes. De perfekte brystene hennes, som jeg alltid hadde misunt henne. De var litt store kanskje, men s faste. Pekte litt oppover. N som hun sto der i sine bl jeans, som bare fremhevet figuren hennes, slo den gamle misunnelsen opp i meg igjen. 

"Jovisst skal jeg det. Og det skal du og. Du hrte hva hun sa. Hvis du har s mye som en sokk igjen p kroppen, s blir begge to kastet av." Hun kippet av seg skoene og trakk av seg buksen. 

Hun gikk bort til meg i bare sokkene og trusen, og la armene rundt meg. Klemte meg inntil seg. "Julie, det blir ikke s ille som du tror. Kanskje vil hun bare skremme oss. Kanskje vil hun ha sex med oss. Kanskje fr hun et kick av  se oss nakne. Ikke vet jeg, men jeg har ikke tenkt  risikere  bli kastet av i Sandefjord, ikke fr jeg vet nyaktig hvor langt vi m g. Da kan vi vurdere det. Ikke n. Senere."

Hun klarte  berolige meg spass at vi sammen fikk tatt av meg klrne mine. Minuttet senere stod vi tett sammen. To nakne, skjelvende og temmelig nervse attenringer. Vi var ikke jomfruer, hverken Eva eller jeg -- langt ifra, men med jenter var vi begge helt uerfarne og uinteresserte.

Vi satt oss ned p sofaen. Det var litt kjlig i rommet, s for  holde skjelvingen i sjakk satt vi inntil hverandre, og holdt om hverandre. Jeg la hodet mitt nedp skulderen til Eva, og mtte virkelig ta meg sammen for ikke  begynne  grte. Eva strk meg forsiktig over ryggen. Sammen ventet vi de siste minuttene fr toget ankom Sandefjord.

Toget stod stille i flere eviglange minutter fr vi hrte et klikk i dren. Konduktren smatt inn i rommet og lukket dren raskt etter seg. Hun nikket fornyd til oss, og sa at vi bare skulle sitte stille til hun kom tilbake etter den nye billettrunden. S forsvant hun ut igjen, et nytt klikk fortalte at hun hadde lst dren igjen, og litt senere hrte vi flyten. S begynte toget  bevege seg igjen.  
Da konduktren kom tilbake denne gangen hadde hun en liten pose med seg. Hun lste dren fra innsiden, og fortalte oss at hun hadde ftt Bjrn til  ta over for henne. Betydningen av det gikk ikke helt opp for meg med det samme, men etter en stund inns jeg at dette ikke kom til  ta slutt fr vi var i Oslo. Akkurat da antok jeg at det skulle bli mitt livs lengste mareritt.

Hun satte seg ned i stolen tvers overfor oss, og s med ett veldig streng ut. "Reis dere opp." sa hun rolig. Vi s nervst p hverandre og nlte. "Opp!" brlte hun. Og dermed reagerte jeg helt automatisk. Jeg vet enda ikke hvorfor, men jeg spratt opp og stod nrmest i giv akt. Eva reiste seg hun og, men p en mer normal mte. Jeg kjente kinnene mine brant, og flte meg flauere enn noensinne. Jeg s ned i bakken, torde ikke se henne i ynene. 

S sa hun med myk, rolig stemme at vi skulle ta av smykkene ogs. Jeg skalv som en gal p hendene mens jeg frenetisk forskte  dra av meg slvringen som jeg i flere r hadde brukt p hyre ringfinger. Den var igrunn for liten for meg, s det var bestandig vanskelig  f den av. Men det er det eneste smykke som fremdeles betyr noe for meg, s jeg klarer ikke la vre  bruke den heller. Det er en vakker ring, med et stort emblem av en skytt som motiv (og ja, jeg bruker den fremdeles). 

Eva fikk lett av seg sine tre tynne slvfargede ringer, og det mangefargede armbndet som hun var s glad i, samt klokken. S hjalp hun meg med ringen, og som alltid smatt den lett av nr hun rrte ved den med sine magiske fingre. Jeg tok av klokken, og la det hele fra meg p toppen av klesbunten min. 

Og dermed stod vi oppreist ved siden av hverandre igjen. Det var tydelig at jeg var adskillig mer nervs enn Eva akkurat n. 

Konduktren s p meg og spurte meg lavmlt om hva jeg het. "Julie" sa jeg og skortet bort p Eva, men hun bare s p konduktren. 

"Julie." Sa hun. "Vakkert navn." Hun smilte til meg, og jeg begynte  roe meg litt ned. 

"Okay, Julie." sa hun med den samme lavmlte stemme, fr hun hevet stemmen og brlte: "Kom deg ned p kne!" 

Igjen var det noe inni meg som bare gjorde som hun sa. Fr jeg rakk  tenke over det satt jeg p knrne. 

"Interessant" sa hun bare. S henvendte hun seg til Eva: "Er du klar over at den lille, tynne venninnen din ikke vil nekte deg noen ting?"

Jeg satt helt stum ved siden av. Hva faen pratet hun om?

Eva s ned p meg og smilte skjevt. "Vel, jeg kan jo ikke drive  brle slik til henne heller, s det hjelper jo igrunn ikke s mye. Eller hva?"

Konduktren gliste. Full av selvsikkerhet. "Du hrer jo ikke p hva jeg sier. Hun kan nekte deg uansett hvor mye du brler, men hun vil ikke nekte deg noe. Samme hvor lavmlt du ber henne om noe, s vil hun ikke nekte deg det."

Ikke engang Eva klarte  svelge den med en gang, og jeg skjnte ikke bret av hva de snakket om. Jeg behvde ikke gjre noe jeg ikke ville. Dette her gjorde jeg jo bare fordi jeg mtte til Oslo denne kvelden. Eva hadde ikke noen makt over meg. Vi var gode venninner, det var alt. Gode venninner.

"Jeg skjnner ikke helt hvor du vil." Eva virket med et veldig usikker ogs hun.

"Selvflgelig gjr du ikke det. Jeg er redd togprisen er noe annerledes enn du forestilte deg. Det er jo litt flatterende at dere ville godtatt  ligge med meg, men det er ikke jeg interessert i. Ikke i det hele tatt."

"S hva er det du vil?" Eva virket nesten litt sint n. P randen av desperasjon.

"Ja, prisen. Hva er n prisen. Skjnner du virkelig ikke det. Selv venninnen din, Julie, skjnner hvor jeg vil. Ikke sant, Julie." Hun s ned p meg, og idet hun sa det, var det hele klart. Jeg ble nesten lettet da jeg skjnte det. Og jeg behvde bare  vre med p spillet, s ble vi ferdig med dette her. 

"Du vil at vi skal gjre det. Eva og jeg. Mens du ser p. Ikke sant?"

Hun nikket rolig. "Nesten. Hva mer?"

"Eva bestemmer, og sier hva jeg skal gjre." Jeg s sprrende p henne, men visste at det var det hun ville.

Hun smilte igjen n. "Bra! Godtar dere prisen, eller vil dere g av ved neste stopp?"

Eva nlte, og jeg torde ikke si noe. Konduktren reiste seg opp, og s Eva i ynene. "Prisen er i realiteten betalt allerede." Eva blunket overrasket og s undrende p henne. "Du vet hvilken makt du har over henne n. Og ta det med ro. Det er bare du som har den. Du s hva jeg mtte gjre. Jeg m brle meg hes, og selv det vil hun lre seg  takle ganske snart. Men du." Hun gikk rundt Eva, og strk henne forsiktig over det ene brystet. "Du har fullstendig makt over henne. Dere har bare ikke vrt klar over det. Ikke fr n."

"Som du skjnner, er den egentlige prisen allerede betalt. Du vil ikke klare  dy deg. Du kommer til  bruke henne, utnytte henne. Hun kommer til  elske det. Hun kommer til  elske deg over alt. Det er deres velsignelse -- og deres forbannelse.

"Men for  komme til Oslo, m dere gi meg litt underholdning. S hva sier du? Godtar du prisen?"

Hun nikket. Usikkert. Mer nervs enn jeg kan huske  ha sett henne fr. "Okay." sa hun bare. Hun satte seg ned p den ukomfortable sofaen. 

"Godt." svarte konduktren, og satte seg ned i stolen igjen. I posen hun hadde med seg, fant hun fram en sort, helt glatt vibrator. "Stikk denne opp i rumpa, Julie." sa hun og ga den til meg.

Jeg tok imot den, men s vantro p henne. "I rumpa, er du gal?"

Hun gliste, og ristet p hodet. "Langt ifra. Det er bare en demonstrasjon. For dere begge." S nikket hun til Eva, som tok hintet direkte.

"Ta den i rumpa, Julie." 

N var det Eva jeg s vantro p. "Hvorfor skulle jeg det? Jeg klarer ikke ta noen ting inn der. Erik forskte en gang, men det gjorde bare s forferdelig vondt." Jeg var nesten p grten n. Hvorfor gjorde hun dette mot meg?

Men Eva ga seg ikke. "Jeg har s ufattelig lyst til  se vibratoren dypt inne i rumpa di. P full styrke, mens du ligger og jamrer deg p gulvet, mens du onanerer til det eksploderer for deg. Gjr det n, Julie! Fukt den med spytt og kjnnssafter, og trykk den s langt inn i rumpa som den gr. Og sett den p full styrke."

Jeg tror jeg begynte  grte. Igjen skalv jeg som et aspelv. Det var en forferdelig flelse. Jeg visste at vi mtte til Oslo. Jeg visste at vi mtte gjre som hun sa. Men Eva var ikke ndt til  vre s grusom. Det var ikke ndvendig i det hele tatt. 

Jeg la meg ned p ryggen, p det kalde gulvet. Smurte inn vibratoren og rumpehullet med spytt. Jeg s Eva bedende i ynene en siste gang, fr jeg lukket ynene. S begynte jeg  trykke den inn. Sakte, sakte. Nr det gjorde for vondt stanset jeg. En gang ble smertene s store at jeg trakk den helt ut, og ble liggende og stnne. For frste gang i mitt liv kunne jeg kjenne hjertet sl i rumpa! 

Ogs det gikk over, og nr jeg neste gang (etter  ha tilfrt enda mer spytt p det trre hullet) presset vibratoren inn, gled den lett forbi lukkemuskelen. Etter det var det enkelt  presse inn resten. Jeg gjorde det hele s sakte og kontrollert som overhodet mulig i den vinglete togvogna, og det gikk faktisk bra. Til slutt var den helt inne. 

Jeg pnet yene og s bort p Eva. Hun stirret som hypnotisert p vibratoren som svidt stakk ut av rumpa mi. Jeg vred p bryteren, til den vibrerte med maks. styrke. Og da frst senket jeg bena til de ndde gulvet.



Eva fikk meg til  gjre de utroligste ting p denne togturen. Konduktren brt ikke inn noe mer, ikke fr vi endelig ndde Oslo. Hun ba oss f p oss fillene og komme oss ut av toget fr Bjrn fikk ye p oss. Jeg tok ut vibratoren, som hadde sttt og gtt i rumpa mi hele tiden, trket av den p trusa mi og ga den tilbake til henne. S slengte jeg p meg klrne i full fart, og sammen med Eva sprang vi av toget. 

Vi smatt rett inn p frste toalett, og gjorde oss istand (jeg s mildest talt rufsete ut). Men da jeg skulle vaske kjnnssaftene etter Evas utallige orgasmer fra ansiktet, stanset hun meg.

"Ikke vask deg i ansiktet, Julie." Jeg s forundret p henne. Jeg hadde trodd at vi var ferdige med dette nr vi kom ut av toget, men skjnte n at det var ren utopi. 

S jeg vasket meg ikke ansiktet. Det var jo mrkt ute, s kanskje ingen ville legge merke til det. Dessuten luktet det s godt av Evas kjnnssafter. 

Da vi kom ut av toalettet trakk hun meg med ut blant en strm av mennesker som kom ut av et tog. S kysset hun meg. P munnen. Midt i mengden av mennesker. Som alle kunne se p oss, s mye de ville. 

"Jeg elsker deg, Julie." 

"Og jeg elsker deg."

Vi flyttet sammen den kvelden, og har bodd sammen siden da. Jeg vet ikke hva togkonduktren gjorde med oss, men vi er helt avhengige av hverandre. 

Eva lar meg slikke henne s ofte jeg vil, og det har faktisk hendt at hun har slikket meg (og jeg kan love dere at hun har den utroligste tunge). Men jeg er fornyd med bare  slikke henne, og kjenne vibrasjonene i rumpa (det frste hun gjorde var  kjpe en vibrator til meg). Nr du blir vant med det, s er det ganske deilig. Det hender at jeg m endel p do, men det er ikke s farlig. 

Jeg kunne ha fortalt om en rekke andre, spr pfunn som Eva krydrer tilvrelsen og sexlivet vrt med, men det fr bli en annen gang. 

En annen historie.

--
Copyright 1995 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.
