Gym
av brutus

Jeg s vantro ned p boka. Den stygge, grnne lefsa, som for mange betyr alt de tre rene man gr p gymnas. Boka. Karakterboka. Hvis jeg skal vre helt rlig, og det skal man jo, s m jeg innrmme at de fleste karakterene er meg rennende likegyldig. Tross alt, det er ikke liv og dd om  gjre, eller hva? De aller fleste legger kanskje mer prestisje i karakterene enn hva jeg gjr. Vel, det skal vel sies at den innstillingen muligens ville ha vrt annerledes hos meg hvis karakterene var generelt drlige, men det er de jo ikke, s jeg er egentlig godt fornyd med tingenes tilstand. Jeg ligger litt over 4,5 i snitt, og det uten  anstrenge meg noe srlig. Sant  si, er jeg strlende fornyd med det. 

Faget som skiller seg ut for meg er gym. I gym er det snakk om prestisje. Noe annet enn 6 er helt uakseptabelt, og som dere kanskje skjnner var det derfor jeg var s forskrekket denne dagen. Jeg hadde faktisk bare ftt 5 i gym. Det frste som falt meg inn, var at det var en skrivefeil, at klasseforstanderen hadde skrevet feil inn i boka, men det viste seg at han hadde gjort rett. Han sjekket sine lister, og der stod det ubnnhrlig med bl sirlig skrift fra frken Larsen: sterk fem. Sterk fem. Det va'kke mulig! Hun hadde gitt meg, en av Norges beste kvinnelige turnere, en femmer i gymnastikk. 

Monica Larsen er en sjarmerende, myk og godhjertet kvinne. Meget dyktig lrerinne, ingen tvil om det. Egentlig usedvanlig dyktig til  holde p med undervisning for en gjeng daue gymnasiaster. Jeg spurte meg selv hvordan hun, som jeg til og med likte s godt, og som tilsynelatende likte meg veldig godt, hvordan hun kunne f seg til  ikke gi meg beste karakter. 

S jeg gjorde det eneste fornuftige, jeg troppet opp p hennes kontor, denne siste skoledag fr juleferien, og forlangte en forklaring. Hun smilte sitt gode, varme smil. Det samme smilet jeg allerede hadde lrt  like s godt. "Ja, Lene, jeg forstr at du kanskje er litt frustrert." Frustrert! Selvflgelig var jeg frustrert. Det var jo bare denne karakteren som betydde noe for meg, eneste prestisjefylte karakteren for meg. Jeg sa ingenting, men innvendig kokte jeg. Jeg bare mtte ha en sekser i gym.

"Men husk at det er lenge igjen, og selv om jeg hadde lyst til  gi deg seks, var det egentlig ikke tvil om at det er rom for forbedringer."

Jeg ristet p hodet, og forskte meg p en liten latter som bare ble sittende fast i halsen. "Men Frken jeg gir jo bestandig alt. Hva mer kan du egentlig forlange? Jeg har seks p alle teoriprvene, og sant  si kan jeg vel nesten stoffet bedre enn deg." Jeg begynte  g varm n, flte at argumentene falt inn i munnen av seg selv, og med ett var jeg overbevist om at hun kunne overtales til  heve karakteren til seks. "Karakteren er tredelt, ikke sant? Innsats, teori og resultat. Er det resultatene som ikke er gode nok? Jeg er blant de beste i landet i min aldersgruppe i en toppidrett som turning? Du m lete lenge for  finne noen som er mer allsidig, turning gir jo et godt grunnlag i mange forskjellige idretter. S jeg m rlig talt innrmme at jeg ikke skjnner hva mer som kan kreves!" 

Frken Larsen satt og s litt srt p meg, Nikket sakte, sannsynligvis flte hun seg bombardert av mine argumenter, men det skulle vise seg at hun ikke var s lett  bryne seg p. "Ja Lene, du m for all del ikke misforst meg. Du er kandidat til seks, men som jeg akkurat sa, det er fremdeles rom for forbedringer og jeg synes ikke at jeg kan gi deg seks nr jeg fler at du kan gjre det enda bedre."

"Men hva i all verden vil du ha meg til  gjre da?"

Hun tenkte seg litt om, fr hun tydeligvis bestemte seg, "Du har et s enormt potensiale, Lene. S ufattelig stort. Det er vondt  se at du ikke utnytter det hele. Nr det gjelder hva jeg nsker du skal gjre, s er det egentlig lettere  gi en demonstrasjon p hva jeg mener." Hun smilte igjen n, men denne gangen var det noe mer i ynene hennes. Noe ertende, hnende. Noe som ikke hrte hjemme i denne situasjonen i det hele tatt. Jeg s henne dypere inn i ynene, og yeblikket etter var det ertende uttrykket borte. Alt som var igjen var hennes varme smil, og jeg inns at jeg bare hadde forestilt meg det hele. At jeg fremdeles bare var oppgldd og skuffet over gymkarakteren.

Hun fortsatte: "Skal du noe spesielt i romjulen? Tredje dagen for eksempel?" Jeg ristet p hodet. "Ta med deg treningsty, og kom hjem til meg klokken 6 p tredje juledag, s skal du f en demonstrasjon p hva jeg mener." Jeg s noe usikkert p henne. Samtalen hadde tatt en helt annen vri enn jeg hadde hatt mulighet til  forutse, og jeg var mildt sagt forbauset. "Kom igjen." sa hun og rakte meg hnden, "Deal?" 

"Okey," sa jeg og tok hnden hennes. Like etter sto jeg utenfor kontoret hennes og ristet p hodet. Det var en uke til tredje juledag, og jeg begynte allerede  lure p hva jeg hadde i vente.



S jeg mtte opp der da, hos frken Larsen p tredje juledag. Vret var flt, s nr snstorm som man kommer p stlandet, men veien var heldigvis ikke s lang. Antagelig var jeg mer nervs enn jeg torde innrmme overfor meg selv, det kriblet litt i magen og jeg lurte veldig p hva dagen ville bringe. Ble stende en stund foran utgangsdren fr jeg tok mot til meg og banket p. Noen yeblikk senere stod hun der, smilende. 

"Kom inn du Lene. Jeg hper du husket treningsty." Jeg nikket. Selvflgelig husket jeg treningsty. Jeg hadde jo kommet hit i utgangspunktet for  trene! 

Hun frte meg inn i huset som fra innsiden virket ganske mye strre enn jeg hadde trodd nr jeg s det utenfra. "Nydelig hus du har." kommenterte jeg og mente det. Det var helt skjnt innvendig. Varme, gode farger. Det hele ga et lunt inntrykk. 

"Takk." sa hun og smilte til meg igjen. "Jeg har jobbet som en gal for  f det slik jeg vil ha det, og n begynner det faktisk  ligne litt p de forestillingene jeg hadde nr jeg kjpte det." Vi gikk ned i kjelleren, og jeg ble virkelig imponert n jeg s det store treningsrommet hun hadde rigget opp der nede.

"Jss i all verden!" utbrt jeg og sprang ned. Det var som  komme inn i en drm. Et treningsstudio tilpasset de fleste behov, med speil p tre vegger og en ribbevegg langs den fjerde. Jeg byde meg ned og kjente p gulvet. Det var laget av et elastisk materiale, perfekt for turnvelser. "Noe s utrolig herlig!"

"Dette er treningsrommet mitt, min personlige stolthet." sa hun med et halvironisk flir, men jeg flte det p meg at utsagnet ikke var s altfor langt fra sannheten. Hun pnet en dr ved siden av den ene ribbeveggen, gikk inn i rommet ved siden av og gjorde tegn til meg at jeg skulle flge etter. "Og dette her," sa hun da jeg kom inn, "er kontroll rommet." Hun viste meg en rekke fiffige saker. Musikk var en selvflgelighet, det er ofte en viktig del av treningen, men hun hadde ogs en tv-skjerm der og nr hun skrudde p noen knotter lyste skjermen opp. Og jeg kjente jo straks igjen treningsrommet. Hun mtte ha et kamera bak et av speilene! Hun skrudde p flere knotter, og vi fikk se det samme rommet fra flere vinkler. 

"Det m jo ha kostet en formue" utbrt jeg vantro.

Hun nikket sakte, litt betenkt. "Joda, det var dyrt, men jeg har satt opp alt utstyret selv, og dermed spart inn mye p det. Men nok herfra, du har jo enda ikke sett det beste rommet av dem alle!" Og med det frte hun meg inn i neste rom, som var et ganske lite enkelt og nakent rom. Speil p veggene ogs her. Midt p gulvet stod en hy benk som tydeligvis var beregnet  ligge p. Langs en vegg var det en lavere benk, mer egnet til  sitte p. "Du vil ikke tro hvor godt det er  ligge her og bli massert etter en hard treningskt." fortsatte hun, og dermed hadde hun jo forklart hva hun mente. 

"Jo," smilte jeg. "det kan jeg faktisk tenke meg." 

"I rommet innenfor er det en liten badstue som jeg tenkte vi kunne prve ut etter kten." Hun gliste n. "Ikke det at du ikke fr svettet nok under treninga, men det er jo deilig likevel." 

"Mmmm"

"Du kan skifte her inne, s gr jeg og gjr alt klart imens." Og fr jeg fikk sagt noe mer var hun ute av rommet. 

Noen minutter senere gikk jeg ut i treningsrommet igjen, ikledd turndrakten min. Det var tomt, og jeg kunne ikke dy meg, Uten oppvarming av noe slag slo jeg en perfekt flikk flakk. (Hadde Trond, turntreneren min, sett meg ville han ha steilet; han maser bestandig s flt om oppvarmingen). Jeg fulgte opp med en stift, og begynte  like meg. Underlaget var perfekt. Omtrent som frigulv arenaene i profesjonelle turneringer. 

Dren gikk opp og frken Larsen kom inn. "Du er klar? Flott. Da kan du begynne  varme opp."

Og med det begynte den hardeste treningskten jeg noensinne har vrt med p. Her var det ikke noe "kjre mor". Hun pisket meg opp, fikk meg til  skjerpe alle sanser hele tiden. Jeg ga virkelig alt under denne treningen, og begynte underveis  virkelig lure p om det kunne vre verdt det. Tenk det da. Jeg begynte  lure p det. En lusen karakter, og jeg kjempet som besatt. For en enkelt sekser.

Likevel holdt jeg ut, og nr det hele var over kjentes alt bare deilig, slik det gjerne gjr etter en skikkelig trening. Det vil si, uttyningen var ikke noe deilig, tvert imot, den var fl. Det minnet meg om bilder jeg hadde sett p tv fra Russland, hvor sm turnjenter grt mens trenerne ubnnhrlig presset fttene bakover i umulige stillinger. Frken Larsen stod for pressingen, jeg nesten for grtingen. Det gjorde faktisk veldig vondt, spass at jeg spurte om ikke hun overdrev litt n, men hun bare lo. "Nei jenta mi, det skal gjre vondt. Da blir det gjort riktig. For det gjr vondt  tye musklene lenger enn de er vant med."

Jeg l p ryggen nr hun sa det, mens hun presset begge bena mine bakover til det rett  slett ikke var fysisk mulig  strekke dem lenger. Hun stod over meg og lente hele kroppstyngden over bena, og jeg mtte anstrenge meg for at trene ikke skulle komme.

Det tok en slutt dette ogs. Vi reiste oss opp, og hun frte meg og mine skjelvne ben inn i omkledningsrommet. "Kle av deg, s tar vi en badstue. Det er virkelig avslappende etter en slik fysisk utskeielse." Jeg gjorde som hun sa, og minuttet etter satt vi begge inne i den varme badstuen. Hun hadde heldigvis vrt s forutseende at hun hadde skrudd den p fr vi begynte  trene, slik at den n var ordentlig varm. 

Den eneste ulempen med badstuen hennes, var strrelsen. Den var tydeligvis designet for en person, for nr vi satt to der inne mtte vi nesten presse oss sammen. Jeg er jo ganske tynn, og selv om frken Larsen vel er strre enn meg s er hun ikke noe fettberg. Hun har vel en normal, dog veltrent kropp. 

Hun tenkte tydeligvis det samme som meg, for hun la armen kameratslig om skulderen min og lo. "Ja, ja. Det er jo ganske deilig her inne, selv om det kanskje er litt vel intimt."

Jeg mumlet et bekreftende svar og ventet at hun skulle fjerne armen igjen, men den ble vrende. Ikke det at det plaget meg noe, men en stund var jeg veldig oppmerksom p den, og p at dette nesten ble for intimt for meg. Men s ble flelsen av etter-trening-velvre s overveldende at jeg bare sukket og lente meg mot henne. Dsig la jeg hodet inn mot armhulen hennes. 

Jeg m ha duppet av, for jeg skvatt noe enormt da hun reiste seg opp. "Kom, s skal jeg gi deg en massasje. Nr du har vrt gjennom en slik kt, er det ingenting som slr det." Jeg fulgte henne ut, og la meg ned p massasjebenken. 

Det viste seg at hun virkelig kunne massere. Ingen tvil om det. Hun begynte verst, ved nakken og skuldrene, og arbeidet seg sakte men sikkert nedover. Tok seg god tid. Den frste runden var hun veldig forsiktig, nesten for forsiktig etter min smak. Hun tok nesten ikke i meg i det hele tatt, og jeg var faktisk nr ved  be henne om  ta i litt hardere, men det var deilig nok som det var, og jeg tenkte at hun sikkert visste hva hun gjorde. 

Sant nok, for da hun hadde kommet helt ned til fttene, begynte hun  arbeide seg oppover igjen, hardere denne gangen. Hun masserte fotslene etter tur, s oppover leggene og lrene. Selv rumpa fikk seg noen tak, fr hun arbeidet seg videre med ryggen, og det var nesten det beste. Lange, seige tak oppover ryggen, n hardere og hardere. Da hun ndde opp til skuldrene og nakken, fikk jeg gsehud over hele kroppen. Hrene reiste seg oppover langs armene mine, og jeg bare mtte gi henne et kompliment. "Herregud, s godt dette er. Det er noe av det beste jeg har opplevd." 

Hun svarte ikke p komplimenten, bare fortsatte massasjen. Utover armene n, det kilte litt i armhulen. En merkelig flelse  bli massert p armen, men ikke ubehagelig, 

"Snu deg."

Det tok litt tid fr jeg oppfattet hva hun hadde sagt, men jeg snudde meg lydig over p ryggen. Hun tok fatt p massasjen igjen, p framsiden denne gangen. Masserte forsiktig halsen, ansiktet og hodebunnen. Jeg lukket ynene og drmte meg bort. Men etter hvert som hun begynte  nrme seg brystene mine, begynte jeg nesten  bli panisk redd for hva hun ville gjre nr hun kom s langt. Hun ville vel ikke massere meg der? Og hva nr hun kom enda lenger ned? Plutselig ville jeg reise meg og g, komme meg vekk fra henne, for hva visste jeg egentlig om henne? 

Den irrasjonelle flelsen forsvant like fort som den kom, og jeg ble liggende uten  rpe tankene mine. Hun tok til p skuldrene mine, litt hardere igjen. Jeg l og nt de harde, seige takene hennes. S kom hun til brystene, og sant nok, som jeg hadde fryktet, masserte hun de ogs. Men det var langt fra flt. Det var like naturlig som resten av massasjen. Faktisk ville det ha vrt unaturlig om hun lot vre. 

Hendene hennes dvelte ved brystene mine, klemte dem. Hun tok brystvortene mellom fingrene og presset mykt. Uten  kunne noe for det, hrte jeg meg selv stnne. Jeg l slik, p massasjebordet, og ble beflt p brystene av en kvinne, en eldre kvinne, og gjorde ingenting med det. Tvert imot, jeg stnnet, noe som m ha vrt en oppfordring til at hun skulle fortsette. Jeg gjemte meg bak de lukkede ynene, og lot henne beholde styringen. 

Hun dvelte enda litt fr hun beveget seg ned til magen. Her var hun igjen ytterst varsom, nrmest strk meg over magen med myke bevegelser. Jeg ventet i spenning p fortsettelsen. Hva kom hun til  gjre n? Hvordan skulle hun klare  g videre uten at fortryllelsen ble brutt? 

Det tok ikke lang tid fr hun ndde venusberget. Varsomt masserte hun over det, fr hun lot hendene spre seg til hvert sitt ben. Jeg hadde stoppet  puste n, brant etter  befle meg selv der nede, eller at hun skulle befle meg der. Hva var det som skjedde med kroppen min? Jeg var s varm og god. Hendene hennes var s deilige. Kroppen var rett  slett i flammer, og det uten at jeg hadde lagt merke til det. Fr n. 

Hendene hennes unngikk kjnnsleppene mine med et par millimeter. Hun beflte innsiden av lrene, og lot tomlene gli opp langs skrittet. Det var bare svidt at jeg ikke presset meg nedover, slik at hun ville berre kjnnet. 

Men det forble urrt, og jeg ble vrende i denne opphetede tilstanden, uten mulighet til forlsning av noe slag. Og n begynte hun  bevege seg lenger ned p lrene. Underlivet var i flammer, jeg var s kt at jeg nesten begynte  grine. Det var ingenting jeg kunne gjre.  si det til henne, be henne om  befle meg der, var helt uhrt. Tanken streifet meg ikke engang. 

Da hun ndde fotslene mine igjen, stod der nede ved bordenden og knadde dem, begynte jeg  hpe at hun skulle snu der nede igjen og bevege seg oppover enda en gang, men sant  si s skjnte jeg vel egentlig at det var over n. Ganske riktig, sekunder senere slapp hun meg og proklamerte at massasjen var over.

Jeg pnet ynene og myste opp mot henne. Hun smilte til meg, og klappet meg p kinnet. "Det var vel ikke s verst, det der?"

Jeg ristet p hodet. "Nei, det var det ikke. For  vre helt rlig s er det noe av det beste jeg har vrt med p."

"Det var koselig  hre. Og jeg m si meg enig med deg, en massasje er virkelig godt etter en trening,"

Da hun sa den siste setningen gikk det opp for meg at hun ikke ante hvilken tilstand jeg var i. Selvflgelig ante hun ikke det! Hun tenkte jo ikke i de banene i det hele tatt, for henne var dette en del av treningen. For henne var det ganske enkelt en naturlig avslutning p en treningskt. S jeg tok meg sammen og fulgte henne ut i dusjen. 

Bare ti - femten minutter senere var vi nydusjet og pkledd. Hun fulgte meg ut i gangen, hvor jeg begynte  ta p meg yttertyet. Fremdeles kjente jeg hvordan underlivet brant, selv om flelsen var endel dempet n. Jeg forkte  konsentrere meg om  ta p meg klrne.

"Ja Lene, jeg hper denne kten lrte deg noe."

Av frykt for stemmen min, bare nikket jeg og forskte  smile til henne.

"Det er klart at jeg ikke krever spass hard innsats i en gymtime, men du br jo ha skjnt n at det er rom for forbedringer ogs hos deg."

Jeg nikket igjen, og kledde meg ferdig. 

Hun ga meg en klem fr jeg gikk, og jeg er redd for at jeg nesten rpet meg da. Forskte  holde klemmen s lenge som mulig,  klemme hele kroppen inntil henne, men fr jeg visste ordet av det trakk hun seg vekk. Hun smilte sitt gode, varme smil igjen.

"Hvis du har lyst, kan vi gjre dette igjen en gang." 

Og n vknet jeg til. "Mener du det? Klart jeg har lyst."

Smilet hennes ble enda bredere. "Det var jo koselig, men neste gang gidder jeg ikke  bare st og se p, da trener vi sammen."

"Ja, selvflgelig" svarte jeg entusiastisk. "Nr passer det best for deg med neste kt da?" 

Vi ble enige om  vente en uke, og deretter fortsette ukentlig med en slik trening. Forstelig nok gikk jeg derfra i et stlende humr, kjempefornyd med dagens innsats, og med at sekseren i gym n s ut til  vre sikret. 

Nr jeg utover kvelden og senere i uka tenkte tilbake p treningen, var det selve hardtreningen og gymkarakteren som l fremst i tankene mine. Den etterflgende massasjen, som jo selvflgelig var deilig, l begravet bak i hodet uten de store mulighetene til  bryte fram. Det var nesten som om det ikke hadde skjedd noe under massasjen i det hele tatt, og nr tankene en sjelden gang streifet innom hvor godt det hadde vrt, s var jeg sikker p at de flelsene som hadde vrt til stede, hvis det n overhodet var noen, ikke kom til  returnere neste gang. Tross alt, jeg har spass med selvkontroll at det ikke er noe problem  holde slikt i sjakk. 

Nei, det kom ikke til  vre noe problem.



Det var dagen fr skolen begynte igjen, en mandag ikke ulik mandagen i uka fr, det var ogs tredje nyttrsdag og det var dagen jeg skulle ha min andre treningskt hos Monica Larsen, eller frken Larsen som vi jo pleide  kalle henne. Jeg var p mange mter like nervs denne gangen som frste, selv om jeg n visste hva jeg gikk til. Kanskje var det nettopp derfor, ikke vet jeg? Jeg stod mitt i byens strste kjpesenter og s meg rundt. Alle klesbutikker og sportsforretninger var i lpet av dagen blitt beret med et besk, uten at det hadde resultert i de helt store innkjpene. Et stt, lite skjerf, rdt med hvite blomster, samt et par t-tryer var det eneste jeg hadde  framvise etter dagens shoppingtur. N begynte jeg  g lei, men jeg syntes at jeg mtte fortsette. Jeg trengte noe nytt, noe smart  kle meg i til treningskten. Den gamle turndrakten jeg hadde brukt forrige gang s plutselig helt hpls ut. Jeg skjnte ikke hvordan jeg hadde orket  bruke den i s lang tid. 

Likevel var det vanskelig  plukke ut noe ordentlig. Uansett hva det var jeg s p, s tenkte jeg p hvordan jeg ville ta meg ut hjemme hos frken Larsen. Hvordan alle speilene ville vise fram kroppen min p en ubarmhjertig og avslrende mte. Det var liksom ikke noe som var bra nok. 

S stakk jeg innom en sportsforretning, som jeg riktignok hadde vrt innom tidligere p dagen, men da hadde jeg ikke ftt med meg en drakt som hang bortgjemt i et hjrne i butikken. Sort, nesten som en badedrakt i formen, laget av et silkelignende stoff som virket meget behagelig. Med en gang jeg s den visste jeg at jeg bare mtte ha den. I snne tilfeller er prisen uvesentlig for meg. Noen ganger m man bare tr til og kjpe det en virkelig har lyst p. Det er sjeldent jeg gjr det, men jeg synes at jeg av og til m kunne skeie ut. Likevel, selv om jeg allerede hadde bestemt meg for  kjpe den fr jeg s prisen, s steilet jeg litt nr jeg fikk ye p prislappen. 

Ekspeditrisen smilte til meg og komplimenterte valget mitt fr hun viste meg et par turnsko som matchet drakten, og disse kunne jeg selvflgelig ikke motst. Jeg hadde virkelig lyst p dem, men var ikke sikker p om jeg hadde penger nok, s jeg ble stende og regne for  finne ut hvor mye det ble. Antageligvis ble jeg stende slik ganske lenge - jeg er ikke akkurat noen racer i hoderegning - og etter en stund la hun til at jeg skulle f 10% rabatt p det hele dersom jeg tok med skoene. Jeg orket ikke regne mer p det, med prosenter s antok jeg at jeg hadde nok, s jeg bare nikket ja til at jeg skulle ha dem. 

Det viste seg jo ogs da at med prosentene, s ble skoene nesten helt gratis. Jeg torde ikke nevne p det, men jenta bak disken bare smilte og tok imot pengene, s da var det vel okey. 

Da jeg senere p dagen gikk hjemmefra, og avgrde mot leiligheten til frken Larsen, hadde jeg en rar flelse i magen. Jeg vet ikke helt hva det kom av, kunne liksom ikke sette fingeren p noe spesielt. Jeg bde gruet og gledet meg til treningen. Eller kanskje ikke, jeg tror nok ikke jeg gruet meg spesielt. Det var bare det at jeg igjen var ganske nervs for hvordan det kom til  g. P en mte visste jeg at det kom til  g bra p treninga, at det kom til  bli gy. Kanskje var det bare forventningene som var s hye at jeg ble nervs av den grunn. Kanskje var det noe helt annet, jeg vet ikke helt. 

Uansett hva det var s forsvant det helt da jeg kom inn i frken Larsens leilighet. Jeg fikk en flelse av at jeg hrte hjemme der, og dette var antageligvis med p  fjerne nervsiteten. Det var s koselig inne i leiligheten hennes, og frken selv oste av forventning og glede. 

Jeg fulgte henne ned for  skifte, fr vi satte igang. Begge i treningsty denne gangen. Treningen var minst like interessant som sist, men fundamentalt annerledes lagt opp. Dessuten ga hun minst like mye av seg selv som hun krevde av meg denne gangen, hvilket i seg selv var veldig inspirerende. 

Da hun endelig sa det var over, stod jeg pesende midt p gulvet, fullstendig gjennomvt av svette. Vi begynte uttyningen, og igjen mtte jeg bare pent finne meg i at hun ikke liker  sluntre unna denne delen. Hun tok tak i bena mine, presset dem bakover til smertepunktet - og enda litt. Jeg forskte  slappe av, selv om det skrek i musklene. 

Men denne gangen fikk jeg iallfall gjengjeldt meg. For hun gjorde det ikke lettere for seg selv, tvert imot, hun ville ha meg til  presse for henne. Jeg kunne se at det gjorde vondt for henne ogs. Og av en eller annen pervers grunn, gledet det meg. 

Det eneste hun ikke krevde av meg, var at jeg skulle massere henne etter dusjen. Hun kommanderte meg ned p benken, og denne gangen var jeg selvsagt ddsvillig til  adlyde henne. Jeg visste jo av erfaring hvor godt det kom til  bli, og ble ikke skuffet.

Jeg hadde inntrykk av at hun brukte lenger tid enn sist, det tok en evighet for henne  bli ferdig med ryggen, skuldrene og baksiden av bena. Hun arbeidet seg opp og ned flere ganger, mens jeg bare ble liggende og stnne. 

Hun stanset et yeblikk fr hun tok fatt atter en gang, med en ny vri. For istedet for  massere slo hun oppover bena med sm lette karate slag. Ikke i min villeste fantasi kunne jeg ha drmt om hvor godt det var. Jeg begravde hodet i armene mine, men kunne ikke unnlate  slippe fra meg opptil flere sm stnn. 

Slagene fortsatte over rumpa, og oppover ryggen. Skuldrene fikk ogs en liten smakebit, riktignok en noe lsere variant, men Gud hvor deilig. Hun avsluttet med  gi meg et lite klaps p rumpa, som antageligvis ble ganske mye hardere enn hun hadde tenkt. Jeg var jo helt uforberedt, og skvatt til. 

"Au! Det gjorde vondt."

" unnskyld, det va'kke meninga  sl s hardt." Hun strk meg over kinnet, og hrtes oppriktig lei seg ut. Jeg ble plutselig lei meg p hennes vegne, og forskte  bagatellisere det hele.

"Vel det var vel ikke s farlig. Jeg bare skvatt litt. Var jo helt uforberedt, vet du." Jeg reiste meg opp p albuene og kikket troskyldig p henne. Kjente fremdeles at hnden hennes brant p rumpa.

Hun ga meg en klem. "Du er skjnn, du. Snu deg rundt, s skal vi ta framsiden. Likte du det forresten? Fr det siste slaget, alts?"

Jeg snudde meg ivrig rundt. "Jeg elsket det! Alt sammen, spesielt den nye varianten din, med slagene." Jeg la armene langs hver sin side av kroppen, lukket ynene og ventet spent p fortsettelsen. Hun gikk rundt meg, og da jeg kjente vinddraget etter henne ble jeg nesten skremt. Da frst kjente jeg hvor vt jeg var der nedentil. Saftene rant jo ut av meg, hun var jo ndt til  legge merke til det. Jeg begynte desperat  finne en utvei for at hun ikke skulle oppdage det, men det eneste fornuftige jeg kom p var  samle bena, holde dem inntil hverandre. Jeg kunne jo ikke g, s hvilken annen mulighet hadde jeg?

"Det var bare noe jeg fant p, snn i farten. Likte du det alts?"

Hva i all verden var det hun snakket om? 

Hjernen min vrengte seg for  tenke tilbake til hva som ble sagt for bare noen sekunder siden, men som n var helt borte. S kom jeg p det. Selvflgelig! Karateslagene. "Mmmm det var nydelig. Helt nydelig."

"Morsomt," sa hun og lo litt. "Men det siste slaget likte du ikke?"

"Nja." Jeg smilte til henne, men ynene torde jeg ikke pne, jeg bare kunne ikke se henne i ynene n. Ikke n som jeg for andre gang var blitt s opphetet av hennes hender. Av hennes massasje. Men jeg la til, p spk: "Det er jo ikke s ille med en klaps p baken i ny og ne."

Hun lo hjertelig, mye mer enn spken egentlig fortjente, fr hun tok fatt p massasjen igjen. Kort tid etter strevde jeg for  holde tilbake stnnene. Det var s usannsynlig deilig. Hun masserte skuldrene mine, nedover armene, opp igjen. S gikk hun nedover overkroppen, masserte brystene til jeg trodde jeg skulle d. Strk meg forsiktig over magen og venusberget, fr hun kom til de sammenklemte bena mine. 

Jeg sluttet  puste, ventet p at hun skulle ta fatt p bena. Hpet hun ikke ville skille dem fra hverandre. Det varte og det rakk, men hun var og ble borte. Jeg hrte hun bevegde seg bort fra meg, og begynte  lure p om hun ans seg som ferdig. 

S var hun der igjen, jeg skvatt til da hun rrte ved meg. Helt nede ved fotslene. Hun lo litt, og begynte  massere fttene. Lange tak oppover. Leggene, knrne og lrene. Jeg tror jeg vred meg og stnnet mer enn hva godt var, hun bare mtte begynne  lure p hva som gikk av meg., men jeg klarte ikke  la vre. Det var for deilig til  kunne la vre. 

Hun stakk hendene mellom lrene mine, som p en merkelig mte hadde klart  skille seg fra hverandre likevel, og skjv dem lenger fra hverandre. Jeg kjente jeg rdmet, og ville klemme sammen bena igjen. N kunne hun se rett inn p kjnnet mitt, og det ante meg hvor vtt det var. Hvor synlig det hele var. 

Hun strk meg plutselig forsiktig over lrene. Fingrene gled som fjr, berrte huden bare svidt. Hun unngikk kjnnet mitt, men det var s vtt der nede at hun likevel smurte saftene mine utover. 

Jeg visste n at hun skjnte hvordan det var fatt med meg, og trodde jeg skulle d av flause. Kinnene mine brant, kroppen begynte  skjelve, og jeg klarte ikke  holde trene tilbake. Uten et ord, vred jeg meg unna, snudde meg rundt p magen og begravde hodet i armene igjen. Klemte bena hardt sammen, men det var jo for sent. Hun visste hva som hadde skjedd, s det var for sent. 

Hun strk meg rolig over ryggen, mens kroppen min ristet av grt, en grt som bare ble hardere og hardere. 

"Shhhh," sa hun slik man gjerne hysjer p sm barn som grter. Den assosiasjonen gjorde det hele bare enda verre. "Det er ikke noe  grte for, Lene. Det er jo en helt naturlig reaksjon. Helt naturlig."

Ordene hennes sank ikke inn, s hun fortsatte  stryke meg over ryggen.

"Jeg tror jeg skjnner hva du tror." 

Hun ventet med fortsettelsen til hun skjnte at jeg hadde ftt det med meg. Og jeg ble faktisk litt roligere fr hun fortsatte.

"Du tror at det med dette er slutt, ikke sant. At jeg n ikke vil trene her med deg. Vel, hvis det er det du tror s tar du grundig feil. Det er ikke noe jeg heller vil, enn at du og jeg skal trene sammen. Hver uke om du vil. Gjerne to ganger i uka. Og hvis du nsker det, skal du f en massasje minst like god som denne etter hver trening."

Jeg stirret opp p henne, og hun trket vekk trene mine. S kysset hun meg! Et lett, vennskapelig kyss p munnen. Jeg stirret vantro p henne i noen sm yeblikk, fr det gikk opp for meg hva hun egentlig hadde sagt. 

Hjertet banket som besatt. Hun smilte til meg, og jeg bare mtte smile tilbake. S kysset hun meg igjen, og jeg steg opp i himmelen. Hun tok seg lenger tid denne gangen. Leppene hennes var s myke og varme. Det var et trt kyss, men var likevel det beste kysset jeg noen gang har ftt. Jeg l i en slik umulig stilling, p magen med hodet pekende skrtt oppover i en nesten umulig vinkel. Hjertet fortsatte  hamre inne brystet mitt, og med ett ble jeg var det vte og krevende kjnnet mitt.

Men det ville seg ikke slik at jeg skulle f tilfredsstilt mine lyster p en god stund enn. Ikke p veldig, veldig lenge.



Det verste i tiden framover var gymtimene p skolen. Jeg forelsket meg i Monica Larsen. Jeg var s forelsket i henne at jeg hadde store problemer med  skjule det for omverdenen. Jeg fikk ogs store problemer med  konsentrere meg om det jeg skulle gjre i gymtimene, og det var ikke til  unng at et par av venninnene mine skjnte at det var noe p gang. Det spurte meg ut stadig oftere, men heldigvis var de ikke i nrheten av  skjnne hvem det gjaldt. Hvordan kunne de det? Min beste beskyttelse l i usannsynligheten og utenkeligheten i det som hadde skjedd.

Jeg tok meg i dagdrmme om henne, p skolebenken, p vei til og fra skolen, mens jeg s p tv, spiste. Det begynte nesten  bli direkte plagsomt, men det var ogs fantastisk herlig. Jeg s for meg det vakre, runde ansiktet hennes. Den faste og veltrente kroppen. Det varme smilet. Og som dere kanskje skjnner gledet jeg meg hemningslst til neste trening. Jeg nsket  komme innom hver dag, men det gikk hun dessverre ikke med p. Hun var for redd for at noen skulle fatte mistanke dersom jeg hang rundt huset hennes hele tiden. Med treningsopplegget hadde vi tross alt en legitim grunn som ingen kunne si noe p, srlig ikke siden vi faktisk trente oss halvt ihjel. S det ble med to dager i uken, hver mandag og fredag.

For meg var det alltid massasjen i etterkant som var best. I etterkant ser jeg jo at det er endel sammenhenger som kan virke merkelige, men jeg kan forsikre dere om at det var helt naturlig for oss mens det stod p. For eksempel gjorde vi alt sammen, vi trente, dusjet og tok badstue sammen. Men det var alltid hun som masserte meg, ikke omvendt. Jeg tilbd meg  massere henne en av de frste gangene, men da bare smilte hun og kysset meg. Etter det kom det aldri opp. Hun masserte meg, og jeg ble massert av henne. P en mte s var vi jo sammen, selv om det bare var hun som var aktiv, mens jeg passivt l og tok imot de skjnneste opplevelser du kan tenke deg. 

Progresjonen i forholdet vrt var ganske liten. Kyssene vre utviklet seg litt videre etter hvert. En gang prvde jeg  befle kroppen hennes, men da trakk hun seg unna. Forklarte stotrende at hun ikke var klar for det enda, og dermed overlot jeg det til henne  styre progresjonen. 

Det var i begynnelsen av februar at tingene begynte  utvikle seg. Fire - fem uker inn i forholdet. Og utviklingen gikk nok i en helt annen retning enn jeg hadde mulighet til  forestille meg p forhnd. 

Jeg l i min vante stilling p massasjebordet, p magen med hodet begravet i armene. Hun hadde ikke begynt  ta i meg enda, men jeg var likevel vt av forventning, kjente de kjlige vinddragene mot kjnnet. Monica stod ved siden av meg, som alltid like naken som jeg var. Hun helte litt olje utover ryggen min, og jeg grsset. S smurte hun den inn i huden, knadde ryggen med de sterke fingrene sine. Skuldrene fikk sin runde, deretter rumpa. 

"Du har slik en deilig rumpe," sa hun plutselig, og jeg mtte le litt. "Det er sant," utbrt hun, nrmest p defensiven. "Verdens vakreste rumpe."

Jeg gliste, vel vitende om at armene skjulte uttrykket mitt. Hun smigret meg, og jeg falt for det. 

Hun begynte p lrene n, med de svake karateslagene sine. Arbeidet seg sakte nedover bena, fr hun gikk oppover igjen. Hun klappet oppover, med hndflatene n. Hardere og hardere, og jeg stnnet hylydt. Fr du har prvd en av Monicas spesialmassasjer vil du ikke tro hvor godt det er. Jeg er redd mine beskrivelser blir altfor tamme i forhold. Hun tente kroppen min p en unik mte. Og jeg ble liggende i ekstase, gang etter gang. Det eneste hun aldri hadde gjort, var  befle meg p kjnnet. Hun arbeidet seg mysommelig over hele kroppen, hver eneste kvadratmillimeter ble omhyggelig massert. Unntatt det mest flsomme av dem alle. Hvilket resulterte i at jeg gikk i en nesten konstant elskovsrus som aldri ble slukket, den dempet seg til jeg kom til henne neste gang, for  blusse opp igjen pny. 

Plutselig skvatt jeg til av et kraftig klaps p baken, men jeg passet p  ligge rolig, med hodet i armene. Hun stanset et yeblikk. Jeg ble liggende forventningsfull, spredte bena en tanke videre. 

Hun ga meg et klaps til p rumpa, enda litt hardere denne gangen, og jeg skvatt igjen. "Hva er det hun driver med?" tenkte jeg. Jeg l urrlig, hnden hennes sved p rumpa. 

Da hun slo meg p baken for tredje gang, virkelig hardt denne gangen, skvatt jeg ikke. Jeg l og ventet p hnden hennes, og det i seg selv var pirrende. Hun fortsatte  sl, vekslet mellom de to rumpeballene, som n begynte  bli varme i tillegg til den stadig kende svien. 

Det hres sikkert merkelig ut, men dette var faktisk enda deiligere enn massasjen hun hadde gitt meg. Jeg l i ekstase, mtte ta meg sammen for ikke  lfte rumpa opp mot den harde hndflaten hennes. Og da det hele var over, hadde jeg mest lyst til  begynne  grte av takknemlighet. Hun hadde funnet en side ved meg som jeg ikke ante var tilstede. 

Jeg snudde meg forsiktig rundt, og la meg ned p ryggen. Benken fltes kald ut n mot de varme, sensitive rumpeballene. Monica s p meg med et pussig uttrykk. 

"Takk," utbrt jeg plutselig. "Jeg skjnner ikke hvordan du visste at jeg ville like det, hadde du spurt ville jeg ha nektet." Jeg ristet p hodet.

"Du likte det virkelig?"

Jeg tenkte meg om fr jeg nikket bekreftende. "Elsket det." Plutselig flte jeg et behov for  forklare meg, forklare hvorfor jeg kunne ha likt noe slikt. Hun hadde jo sltt meg! Hardt. P rumpa.

Monica vret nok humrskiftet mitt for hun tok tak om meg og klemte meg inntil seg. "Det er okay, Lene. Helt okay." Vi satt lenge slik fr hun fortsatte. "Jeg hadde en anelse om det allerede den andre gangen du trente her, da vi kysset frste gang vet du. Da ga jeg deg ogs et klaps p baken, som ble mye hardere enn jeg hadde ment. Og du skvatt, men selv da virket det for meg som om du likte det." 

Vi snakket ikke mer om mine merkelige sregenheter denne kvelden. Derimot s ble jeg sittende igjen hos henne utover kvelden etter at vi hadde dusjet. Jeg l oppi sofaen, med hodet mot hennes skulder mens vi s p tv. Deretter kysset vi som aldri fr. Det brant i underlivet, og jeg mtte samle all min viljestyrke for ikke  befle meg selv der nede. 

Rett fr jeg skulle g, spurte hun meg om noe merkelig. "Pleier du  ta p deg selv nr du er hjemme?"

Ta p meg selv? Hvis hun mente onanere, s kunne jeg ikke nekte for det, og sa s. Hun smilte det velkjente, varme smilet sitt, men det var noe nytt i ynene hennes. Noe mrkt som nesten skremte meg. 

"Jeg vil du skal slutte med det."

"Hvorfor det?" spurte jeg litt snurt, men hun svarte ikke.

"Pleier du  tenke p meg?"

Jeg nikket. "Ja."

"Fr du orgasme?"

"Som regel ikke. Det har hendt et par ganger, men jeg synes det er deilig uten orgasme ogs."

"Fint, da er det ikke for sent enda. N m du g hjem, Lene, og husk hva jeg har sagt, ikke ta p deg selv. Hvis du hrer p meg, s kan jeg love deg at du ikke vil angre senere."

Jeg innrmmer gjerne at jeg ikke skjnte bret av hva hun mente, men gjorde likevel som hun sa. Noe som medfrte at jeg de neste dagene gikk rundt i en enda verre elskovsrus enn fr. 

Den neste gangen jeg kom til henne, var jeg vt allerede fr jeg kom inn. Skrittet var klissete av saftene mine. Av en eller annen grunn forstod jeg at det var noe spesielt i gjre.

Monica fulgte meg ned i omkledningsrommet, og midt p massasjebenken l kanskje den tingen som har forandret meg mest. Hun sa ikke noe, men s p meg med sprrende yne. Jeg begynte  skjelve. Visste nok at dette var et av mitt livs kanskje mest avgjrende yeblikk. 

Jeg sa ingenting. Svelget tungt, s usikkert opp p henne og nikket. 

Denne gangen var det bare jeg som kledde av meg. Jeg skjnte at det ikke kom til  bli noen trening i dag. Kanskje ikke i det hele tatt i tiden framover. 

Naken la jeg meg ned p benken. Jeg skalv noe voldsomt. La hodet ned i armene, slik jeg pleide, og ventet. Monica gikk sakte rundt meg, og jeg ble mer og mer nervs. Ventetiden varte og rakk, og p mange mter var kanskje det det verste. 

Da slaget endelig falt, p skrtt tvers over rumpa, inns jeg at jeg hadde gjort det riktige valget. Slaget var hardt og ga fra seg et voldsomt smell. Gjorde vondt. Men det var ogs utrolig godt. 

Utrolig godt  bli sltt pisket av kvinnen jeg elsket over alle p denne jord.



Det var like fr jeg valgte  spille syk. Kunne jeg virkelig g slik p skolen? Gym'en mtte jeg jo i hvert fall droppe, ikke tale om at jeg viste fram kroppen min slik den s ut n. 

Det var tre dager siden jeg hadde blitt pisket, og merkene lyste ildrde opp p den hvite huden min. Jeg betraktet meg selv i baderomsspeilet, et hav av kryssende hovne, rde striper dekket kroppen min. Bde foran og bak. Bena, magen, ryggen og rumpa. Selv brystene hadde ftt en omgang. Hele helgen hadde jeg hatt vondt for  sitte, for  bevege meg. Ja, det gjorde generelt vondt, og jeg skjnte at vi hadde gtt for langt. Altfor langt. Det var p en mte deilig mens det stod p, men i etterkant var lidelsene for store (selv om jeg kanskje m innrmme at den konstante smerten ogs ga en sdme nedentil som var langt over det normale). 

Jeg valgte  g p skolen, og Monica hadde ikke det minste problem med  forst hvorfor jeg droppet gymtimen. 

"Kom som vanlig i kveld," hvisket hun til meg fr timen begynte, og jeg smilte til meg selv. Vi skulle nok f gjort unna min trening likevel.

I lpet av de neste ukene lrte vi  kjenne grensene. Hva som satte merker, og hva som var mest pirrende, bde for henne og for meg. Naturlig nok unngikk vi tabben fra den frste gangen, slik at jeg alltid var fri for merker, men det gikk ikke en dag uten at kroppen verket. Vi sluttet ikke  trene slik jeg hadde spekulert i tidligere, til det likte vi treningen for godt begge to, og treningen var en form for pining det ogs. En slags aperitiff fr det hele virkelig begynte. 

Lekene vre var alltid fulle av erotiske undertoner, men fremdeles holdt Monica seg unna selve kjnnet mitt, og det var kanskje noe av det aller verste. Jeg var ei jente p femten r, full av hormoner, med en stende ordre om  ikke berre meg selv. Og det hadde kanskje ikke vrt s ille, men nr jeg kontinuerlig ble pirret opp i ulidelige hyder, gikk med konstant m og erotisk ladet kropp, s var det stadig vanskeligere  la vre  onanere. 

Monica ga meg en dag et par sm klyper, eller klemmer, som var konstruert p en finurlig mte. To runde, koppformede plater l mot hverandre. Det var et hull i midten som ble mindre eller strre, alt etter som hvilken vei man vred de to platene i forhold til hverandre. Jeg innrmmer gjerne at jeg ikke skjnte hva de skulle brukes til fr hun viste meg det. 

Hun gjorde hullet s stort som mulig, og presset deretter klemmen mot det ene brystet mitt. Brystet fulgte koppformen, vorten stakk ut av hullet, og jeg skjnte med ett hva den var til. Hun vred p platene, slik at hullet ble mindre og smerten jog gjennom brystet mitt. Jeg gispet, pustet raskere og passet p  ikke bevege meg. Hun strammet klemmen ytterligere og jeg begynte  f problemer med  puste. All konsentrasjonen samlet seg om smerten i brystet mitt. Vagt kjente jeg hvordan saftene rant nedover lrene. Jeg hadde s lyst til  kjenne fingrene hennes p kjnnet. Srlig p den deilige lille knoppen som skrek etter berring der nede. Men jeg verken sa eller gjorde noe. Visste at hun kom til  ta det skrittet nr tiden var inne.

Hun festet den andre klemmen p det andre brystet mitt, og sa at jeg skulle lre meg  g med dem hele tiden. "Men du vre forsiktig," la hun til. "Pass p  ta de av med jevne mellomrom og masser blod inn i brystene, slik at du ikke skader deg selv  permanent mener jeg."

Jeg nikket. Hadde virkelig problemer med  puste. Alt samlet seg om de to punktene, de to vortene. Med disse to festet til brystene mine flere timer daglig, forandret dagene seg til dager i konstant rus. Jeg svevde rundt og forskte  ikke virke for unaturlig, men alt jeg egentlig tenkte p var de to stramme punktene, brystene, klemmene. Noen dager var ogs rumpa s sr og m at den krevde sitt. Jeg satt og gned den forsiktig mot stolsetet, kjente hvordan smerten ble translatert til noe uvurderlig godt. Saftene rant slik at jeg mtte begynne  bruke bind utenom menstruasjonen. 

Vi begynte  nrme oss psketider og verden skulle p ny bli snudd p hodet. Denne gangen mtte jeg tenke nye gjennom hva jeg egentlig ville. Hvilken rolle jeg kunne godta  inneha.



Det var Johanne, en klassevenninne av meg, som helt uforvarende kom til  endre mitt liv p ny. Det var en kjent sak n at jeg trente hjemme hos Monica to ganger i uken, og tilsynelatende var det ingen som s noe negativt i det. Det var nok noen som s p meg som en streber i denne sammenhengen, men s var jeg tross alt i Norgestoppen i turning. De fleste har forstelse for at man m trene hardt for  holde seg der, og for  ivareta en gunstig utvikling. 

N var vel ikke Johanne blant de som ans meg som en streber, men hun var klar over hvilken innsats jeg la i gym'en og at jeg trente hos Monica to ganger i uka. Derfor dro hun den naturlige, men meget feilaktige konklusjonen at jeg kjente Henry.

"Hvordan er egentlig han derre Henry?" spurte hun i et frikvarter p skolen. "Jeg synes han virker s merkelig."

Jeg ante jo ikke hvem hun snakket om. "Hvem? Jeg kjenner da ingen Henry." 

"Jo, Henry  et eller annet, jeg husker ikke hva han het til etternavn."

Jeg bare stirret uforstende p henne, s hun fortsatte, smilende n. "Forloveden til frken Larsen. Jeg traff dem p byen for noen dager siden, og da fortalte hun at de hadde vrt forlovet i nesten et r."

Sjokket var s enormt at jeg hadde store problemer med  holde meg rolig. Hun kunne da ikke mene Monica? Min Monica? Det mtte vre en misforstelse. "Monica Larsen? Forlovet i et r?" Stemmen min skalv, og jeg kjente at jeg var p grten allerede. Det kunne ikke vre sant.

"Ja." Hun lo n, og ristet p hodet. "Du m da ha mtt han, du som er hjemme hos henne to dager i uken."

"Nei, jeg har ikke det." sa jeg spakt, og i et febrilsk forsk p  forklare meg overfor Johanne fortsatte jeg med  si at vi ikke var s veldig personlige nr vi trente sammen. 

N la Johanne hodet p skakke, og ga meg et pussig smil. Jeg hadde store problemer med ikke bryte sammen rett foran henne, tankene for gjennom hodet mitt, og skuffelsen var s enorm at det ikke var mulig  skjule. "Merkelig, for jeg hadde inntrykk av det motsatte jeg. At dere nrmest var blitt venninner i lpet av denne tiden."

Jeg kjente at jeg ikke ville klare  holde meg lenger, det ble for overveldende. "Unnskyld, men m p do." utbrt jeg. Stemmen brast p slutten av den korte setningen, og jeg lp til toalettet med trene strmmende nedover kinnene. Jeg kom inn p et av avlukkene, og ble bare stende og hikste. Magen var en eneste stor knute. Med skjelvende, sinte bevegelser vred jeg av meg brystklemmene, fr jeg satt meg ned p toalettsklen. 

Monica kunne da ikke ha lyet hele denne tiden. Johanne hadde sagt at de hadde vrt sammen i et helt r, lenge fr jeg begynte  trene hos henne. Hadde hun virkelig lyet hele tiden? Hun kunne da ikke ha gjort det.

Det gikk i dren inn til toalettet, s jeg forskte  roe meg ned,  f slutt p den hikstende grten. Det banket p dren til avlukket mitt, og Johanne spurte lavt: "Lene, kan jeg f slippe inn?"

Jeg svarte ikke, grten var tiltagende igjen. Hva trodde Johanne om meg n? Hvor mye skjnte hun? Jeg visste ikke, men umiddelbart nsket jeg det hele ugjort. S for meg rykteflommen som ville flge naturlig av min merkelige oppfrsel.

Hun ga seg ikke. "Du, jeg tror du trenger noen  snakke med n." Hun pustet dypt inn, fr hun fortsatte. "Kan jeg ikke f slippe inn, da Lene. P en mte er dette min skyld, selv om jeg ikke ante noe om det p forhnd."

Det var stille en lang stund, jeg torde ikke gjre noe. Var altfor skjelven til det. 

"Vil du jeg skal hente frken Larsen?"

Denne gangen svarte jeg. "Nei, ikke gjr det." Stemmen holdt svidt, men grten hrtes tydelig. Bde for meg og Johanne. 

Uten  vite helt hvorfor, lente jeg meg fram og lste opp dren. Johanne smatt inn og lste igjen bak seg. Hun s p meg og smilte srt. Hun strk meg over kinnet, trket vekk trene som sakte stilnet av. Vi sa ikke noe p en lang stund, og det var jeg takknemlig for. 

Plutselig tok hun om meg og ga meg en klem. "Har du vrt forelsket i henne lenge?" hvisket hun. 

"Siden januar, eller kanskje februar." sa jeg og trakk meg litt vekk fra henne. "Ganske kort tid etter at vi begynte  trene sammen." Jeg ville ikke fortelle henne mer. De deilige massasjene som hadde gradvis utviklet seg til pisking to ganger i uken. Var det det som hadde vrt planen hele tiden? At hun skulle ha en slavinne som hun kunne piske og sl etter eget behov? Jeg hadde vondt for  tro det, men hvis hun hadde vrt sammen med denne Henry hele tiden, hvorfor holdt hun da p med vre elskovsleker? Jeg mtte snakke med henne, helst allerede samme kveld. 

Johanne satt seg p knrne foran meg og holdt om halsen min. Ansiktene vre var bare f centimeter fra hverandre. Hun hadde fremdeles det sre smilet sitt, et smil som gjorde henne meget attraktiv. P impuls lente jeg meg fram og kysset henne p munnen. Hun skvatt og trakk seg forskrekket tilbake, og jeg angret plutselig voldsomt. 

"Unnskyld Johanne, jeg vet ikke helt hva som gikk av meg. Det  det bare skjedde. Du var s vakker, og s snill, og jeg " Jeg begynte  grte igjen, klarte ikke fullfre setningen. 

Johanne la hendene sine om ansiktet mitt, og smilte igjen. "Det er i orden." sa hun. "Jeg ble bare s overrasket." For  understreke det hun hadde sagt ga hun meg et nuss tilbake. Vi smilte til hverandre. Grten min stilnet av, og da det ringte inn flte jeg meg noe bedre.

"Skal vi g inn?" spurte hun. Jeg nikket til svar. N smilte hun bredt, og ga meg et ordentlig kyss p munnen. "Du er veldig st du ogs." sa hun idet vi gikk ut til en av de lengste skoledager i mitt liv. 



"Jeg har ment  fortelle deg det lenge." sa Monica. 

Jeg begynte  grte. Hadde bestemt meg p forhnd for ikke  gjre det, men det var rett  slett uunngelig. S var det sant da. Jeg hadde vel innsett det tidligere, men hadde likevel hatt et lite hp om at det hele hadde vrt en slags misforstelse av noe slag. 

Monica forskte  legge armene rundt meg, men jeg ristet henne vekk. "Jeg hater deg!" ropte jeg til henne. "Hvordan kunne du gjre noe snt? Hvordan kan du ha vrt sammen med ham hele tiden, uten engang  fortelle meg om ham?"

Hun bare ristet p hodet. "Til  begynne med tenkte jeg ikke over det, og da det begynte  bli alvorlig mellom deg og meg nsket jeg  fortelle deg alt, men jeg turde rett  slett ikke. Var redd for  miste deg."

"Men skjnner du ikke at dette er mye verre?"

"Jo, jeg skjnner det."

Jeg orket ikke si mer, bare satt meg ned p sofaen i den nydelige stuen hennes. Denne gangen lot jeg henne legge armene om meg. Snufsende lente jeg hodet inntil henne. Hun klemte meg inntil seg, og strk meg over hret.

"Lene, jeg hper du kan tilgi meg. Jeg nsker ikke at det skal vre over mellom oss." Hun fortsatte  stryke meg over hret, og for  si det rett ut; jeg falt for det. Hun var s mild og god, trstet meg, ba om tilgivelse, sa at hun elsket meg. Jeg smilte opp til henne, s p henne med trevte yne. 

"Jeg elsker deg ogs." Vi kysset. Et flelsesladet kyss som endret hele verden. Plutselig var det lreit  leve igjen. "Hva med han? Nr har du tenkt  sl opp med han?"

Monica smilte srt til meg. Ristet sakte p hodet. "Jeg kan ikke sl opp med ham. Jeg vet det er vanskelig for deg  akseptere, men vi har tenkt  gifte oss. I sommer."

Jeg bare mpte. Klarte knapt  f fram et ord. Hadde ikke hun nettopp sagt at hun elsket meg? At hun ikke ville det skulle vre over mellom oss? Og n sa hun at hun skulle gifte seg med denne Henry! 

"Henry har lenge nsket  treffe deg, Lene. Det var han som fikk meg til  innse hvor forelsket du var i meg, og han har bedt om  f treffe deg flere ganger, men jeg har kviet meg. Jeg har ikke turt  presentere dere for hverandre, av frykt for  miste deg."

Det begynte  g opp for meg hva hun ville. "S du vil vre sammen med begge to?"

Hun nikket, og plutselig tente jeg skikkelig. Fr jeg rakk  tenke over det, spratt jeg opp og klappet til henne s hardt jeg kunne. Hun s forskrekket p meg. Hnden min avtegnet seg p kinnet hennes. Munnen hennes pnet seg som for  si noe, men lukket seg igjen. S kikket hun ned i gulvet. "G ut, Lene. Og kom ikke igjen fr du er beredt til  tigge om tilgivelse. Nr du kommer tilbake, er det p mine premisser."



Johanne stod p trappen utenfor huset vrt. Jeg hrte moren min ba henne med inn, og frte henne opp p rommet mitt. Jeg orket ikke st opp og mte henne. Hadde ikke orket noen ting de siste dagene. L bare i sengen, uten overskudd til  gjre noe som helst. Hadde vrt snn helt siden det siste mtet med Monica. 

Moren min skjnte at det var kjrlighetssorg, selv om hun ikke visste noe om hvem det var. Hun hadde vist forstelse for at jeg nsket  vre alene, og hun respekterte heldigvis mitt privatliv spass at hun lot meg vre i fred uten  sprre meg ut om hva det var som plaget meg slik. Men n var det gtt spass lang tid at jeg tror hun var glad for at jeg fikk besk av Johanne. 

Hun banket p dren og kom inn. "Skatten min," sa hun og smilte srgmodig til meg. "Det er Johanne. Kan du ikke prve  ta deg litt sammen for henne?" Jeg nikket og reiste meg opp. Sekundet senere var moren min erstattet med Johanne, som lukket dren bak seg. 

"Hei Johanne," sa jeg og sank sammen p sengen igjen. "Jeg har vrt s trtt i det siste. Har rett  slett ikke overskudd til noen ting." Hun satt seg p sengen ved siden av meg. Vi ble sittende lenge uten  si noe. S begynte jeg  grine. Jeg vet ikke helt hva som gjorde utslaget, men det var i hvert fall det som skjedde. Johanne la armene sine rundt meg, og bare klemte meg. Sa ingenting, bare holdt rundt meg. Akkurat da tror jeg at det var det riktige  gjre for jeg kom meg egentlig ganske raskt igjen. 

Grten gikk over i sm snufs. "Jeg har sett hvor vondt du har hatt det de siste dagene p skolen. Det er ikke enkelt for deg n. Akkurat den situasjon du er i kjenner jeg egentlig ganske godt selv. Hplst forelsket tror jeg de aller fleste er minst en gang i livet." Hun strk meg over ryggen, men gjorde ingen tegn til  trekke seg vekk fra meg. Akkurat det var jeg takknemlig for. Det var godt  kjenne henne inntil meg. Det i seg selv var en liten trst.

Johanne la seg bedre til rette ved siden av meg, fremdeles uten  trekke seg vekk. Det som skjedde videre er egentlig litt uklart for meg. Jeg husker det bare vagt. Plutselig l vi bare der p sengen og smklinte. Jeg husker best lukten av henne, stlig og opphissende, og munnen hennes som jeg ble helt betatt av. De fyldige, myke og vennlige leppene hennes. En varm munn med en liten, ivrig tunge. 

Det ble avbrutt s plutselig at jeg ikke skjnte hva som foregikk. Hun trakk seg vekk fra meg, spratt opp av sengen og satt seg ned i stolen ved siden mens hun rettet p klrne. Jeg satt meg opp og skjnte ingenting fr moren min stod i dren! Jeg hadde ikke hrt henne i det hele tatt. Det skulle virkelig ha tatt seg ut om hun kom inn mens vi l der sammen p sengen og  ja, det hadde nok ikke sltt helt an. 

Heldigvis s jeg faktisk noenlunde okey ut, moren min oppdaget iallfall ikke noe. Det hun derimot la merke til, var at humret mitt var bedre. Og hun ga, med rette m jeg jo si, Johanne ren for det. 

Jeg vet ikke om det var noe hun bestemte seg for der og da, eller om hun hadde tenkt det hele tiden, men hun inviterte Johanne p middag hos oss denne kvelden. Og Johanne tok i mot tilbudet med glede. 

Da moren min lukket dren etter seg, lste jeg den og vi formelig kastet oss over hverandre. Jeg kysset henne over hele ansiktet. Munnen, ynene, nesa, kinnene halsen. Ville tungekyss erstattet de sm lette nussene. 

Johanne l over hos meg om natten. Og det ble en natt som vi ikke sov s fryktelig mye noen av oss. 

[Videre: Johanne gjr det raskt slutt. Det blir ikke stort mer enn den ene natten. Ikke noe forhold  snakke om. Vi m mao. tilbake til Monica.]



Jeg stod foran dren hos Monica og kviet meg veldig for  banke p. Tankene raste gjennom hodet, p mange mter nsket jeg at Johanne ikke hadde bakket ut, at vi kunne vrt sammen i noe som ligner mer p et forhold enn det jeg og Monica kunne ha. Det var heller ikke blitt noe lettere  tenke p Henry, en mann jeg aldri hadde mtt, som Monica ville gifte seg med, samtidig som hun ville ha meg. Forelskelsen i Monica var min frste, men det ante meg allerede n at ingen eventuelle senere forhold ville bli tilnrmelsesvis like komplisert. 

Ulempen med et forhold til Johanne ville naturligvis vrt det faktum at jeg likte  bli sltt, noe jeg hadde vanskelig for  tro at Johanne hadde taklet. Johanne var s mild og elskelig, det var jo nettopp en av grunnene til at jeg likte henne s godt. Hvis hun skulle vrt del i et forhold som lignet det Monica og jeg hadde, kan jeg forestille meg at hun heller ville vre den som ble sltt framfor  sl noen selv.

Flelsene som farer gjennom kroppen nr pisken smeller over rumpa er ubeskrivelige. I lpet av de siste mnedene var jeg nesten blitt avhengig av smerterusen, og det var vel derfor jeg endte opp hos Monica igjen. Hun var den eneste som visste om behovene mine, jeg hadde rett  slett ingen andre  vende meg til. Og jeg elsket henne fremdeles, det var det ingen tvil om. Problemet var mannen jeg aldri hadde mtt, mannen hun elsket og krevde  f beholde. Det ante meg at det ikke kom til  g lang tid fr jeg traff ham, muligens allerede samme kveld, dersom det utviklet seg slik jeg hpet. 

Jeg ringte p og trakk pusten dypt. Dette kom til  bli vanskelig.

Hun kom ut i dren, vakrere enn noensinne. Alle de store planene mine om hva jeg skulle si, de flotte monologene jeg hadde skapt i hodet mitt p forhnd var borte. Jeg klarte faktisk ikke  si noen ting. Jeg ble stende og se p henne, antageligvis med et kjempesorry uttrykk. Monica s ogs fryktelig lei seg ut. Jeg inns plutselig at dette ikke hadde vrt noe srlig lettere for henne enn for meg, og det var p en mte en viss trst i akkurat den tanken. Hun la armene rundt meg ute p trappen, klemte meg inntil seg. 

"Unnskyld." sa jeg spakt. Stemmen min hrtes rusten ut. "Jeg beklager at jeg slo til deg. Det er frste gang i mitt liv at jeg har sltt noen, og det skremmer meg litt at jeg kan bli s sint at jeg slr i blinde."

"h Lene, det er ikke du som skal be om unnskyldning. Jeg har angret s fryktelig for at jeg aldri fortalte deg om Henry. Og jeg vet heller ikke hva som gikk av meg sist vi mttes. Du slo meg kanskje med rette. Jeg klarte ikke  formidle hva jeg egentlig ville, at jeg aldri har tenkt  forlate Henry. Nr det gikk opp for deg flte du deg lurt og tilsidesatt. Men jeg ble sint jeg ogs, og kom med de slengbemerkningene som jeg enda ikke har kommet over at jeg lirte ut av meg."

Vi gikk inn og satte oss i stuen. Inntil hverandre i sofaen. Jeg trakk bena opp p siden og la hodet mot brystet hennes. Hun strk meg over hret og plutselig var alt ved det gamle. Det hadde gtt mye bedre enn jeg hadde ventet, jeg hadde nesten vrt klar til  gjre som hun hadde bedt om sist,  tigge henne om  f komme tilbake, men var uendelig glad for  slippe det. 

"Henry kommer i kveld." sa hun. "Jeg hper du blir her slik at dere endelig kan mtes."

Jeg svarte ikke, men inni meg bde gledet og gruet jeg meg. Han mtte jo vre en flott fyr, Monica elsket ham jo, men det var jo et krav at jeg likte ham ogs. Iallfall dersom vi skulle vre sammen med den samme dama. Hvis jeg likte Henry godt, og han syntes at jeg var okey, s var det kanskje mulig  gjennomfre dette. 

Henry skulle vise seg  vre en helt annerledes type enn jeg hadde forventet. P forhnd hadde jeg av en eller annen grunn sett for meg en stor mann i midten av tredverene. At han var ubeskrivelig kjekk hadde ikke vrt et tema til diskusjon. Han mtte jo vre det, for i mitt hode var dette en kamp mellom meg og ham, en kamp hvor han i utgangspunktet hadde alle fordeler. Han mtte vre i den rette alderen, av det rette kjnn, fantastisk flott av utseende; mrk, kraftig og selvflgelig hadde han en hel masse penger. I det hele tatt var det en kamp jeg ikke hadde noen mulighet til  vinne, og etter hvert som timene gikk denne kvelden kom depresjonen smygende inn over meg igjen. 

Da han endelig dukket opp, var jeg helt r i hodet. Tankene surret rundt i altfor hy hastighet. Det hjalp heller ikke noe srlig at Monica og jeg satt og smklinte p sofaen hele kvelden. Han ble tydelig overrasket da han fikk se meg, men det jeg la merke til umiddelbart var hvor gledelig overrasket han ble. Her hadde jeg tenkt p oss som fiender, og s ble han glad da han fikk ye p meg. Akkurat det satte spor i meg, og kanskje vant han mitt hjerte allerede da.

Han var mye eldre enn jeg hadde sett for meg, godt over femti. Og selv om han var ganske kjekk, s var det langt fram til den supermodellen jeg hadde sett for meg. Inntrykket han ga var mer feminint enn mandig. Ikke en snn homse-femi, men definitivt ikke noen Clint Eastwood type heller. Hret hans var halvlangt, og med en grstenk som ga et distingvert preg. Den lille munnen hans var antagelig rsaken til det litt feminine inntrykket.

Han ga meg et vennlig smil og kysset Monica varsomt p munnen da han kom inn. "Hei." sa han lett. "Du m vre Lene." Ansiktet lyste opp av det varme smilet hans. 

Jeg bare mtte smile tilbake. "Hei." svarte jeg sjenert. Jeg s for meg han og Monica sammen og mtte innrmme at de var et vakkert par. 

Han rakte meg hnden, og jeg besvarte hndtrykket. Han slapp ikke hnden min med en gang, ga meg et pussig, granskende blikk i stedet. "Ord er ikke tilstrekkelig." sa han fr han slapp hnden min og satte seg i stolen tvers overfor meg. Jeg satt meg ned i sofaen igjen og Monica satt seg ved siden av meg. Jeg forskte  f med meg hva han hadde ment med den siste kommentaren, men klarte ikke finne noen plausibel tolkning. Det var rett  slett en merkelig ting  si. 

Monica la en arm rundt nakken min og fr jeg rakk  tenke over det lente jeg hodet inntil skulderen hennes. Min frste innskytelse var  trekke meg tilbake igjen, han var jo her, og han s oss, men det ville bare vrt dumt. Dessuten kom jeg raskt p at han var klar over forholdet Monica og jeg hadde, kanskje ikke alle detaljene (selv om jeg faktisk var ganske sikker p at han visste om alt).

S jeg ble vrende i denne posisjonen, med hodet lent inntil henne, og han s ikke ut til  bry seg det aller minste om det. Han satt bare og smilte til oss. 

Vi satt faktisk slik ganske lenge. Uten  si et ord. Jeg begynte  fle meg rimelig trygg p ham da han pnet den kanskje spreste samtalen jeg har tatt del i noensinne. 

 "Ja, n vet jo ikke jeg hva dere har blitt enige om, men dere ser ut til  ha skvret opp, og det er naturligvis hyggelig." Han s alvorlig p oss, og vi nikket samtykkende. "Flott, for da kan vi bli enige om rammebetingelsene." Han gjorde et kast med hodet, og igjen slo det meg hvor feminin han var.  

Jeg s sprrende p Monica, som smilte overbrende til Henry. "Kanskje vi frst br snakke litt om forholdet mellom meg og deg, Henry. For det er jo ganske spesielt, noe som antagelig interesserer Lene mer enn noe annet."

"Har du ikke fortalt om vrt forhold?" Monica bare ristet p hodet, mens jeg mest sannsynlig s ut som et sprsmlstegn. "Men herregud, er det rart hun har kviet seg for  fortsette forholdet med deg?" Han hrtes nesten sint ut n. 

Monica s p meg. "Jeg kunne ikke fortelle deg dette fr du hadde gjort valget. Det ble en slags catch 22 situasjon. Hvis jeg fortalte det, og du likevel valgte  forlate meg, s ville Henry og jeg vre i en veldig srbar situasjon. Hvis jeg derimot ikke sa noe, s ville det vre mer sannsynlig at du ikke valgte  bli."

Jeg s nok ikke s mye klokere ut, men forstod det iallfall slik at det hun kom til  fortelle ville vre gode nyheter. 

"Du skjnner Lene," begynte Henry, "Monica har aldri lagt skjul p at hun i bunn er lesbisk, det har jeg vrt klar over s lenge vi har vrt sammen. Jeg derimot holdt mine hemmeligheter skjult til jeg flte meg fullstendig sikker p at hun ikke ville snu seg vekk fra meg i avsky. Og den forstelsen jeg mtte hos henne var bare helt utrolig. S vi ble enige om  flytte sammen, og starte et forhold basert p flelser og forstelse, framfor sex. Et forhold basert p penhet, og uten sjalusi. Vi elsker virkelig hverandre, men tenner ikke p hverandre. For  si det rett ut: vi nsker ikke  ha sex med hverandre."

Jeg tror nok at ansiktet mitt inntok et relativt lite intelligent uttrykk, for han s p meg og smilte, begynte nrmest  fnise, fr han tok seg inn igjen. Temaet var for alvorlig for ham til at han klarte  le det bort.

"Men jeg trodde at  liksom" jeg klarte ikke helt  finne ordene. Det var heller ikke ndvendig  fullfre setningen. Det gikk opp for meg at jeg likevel skulle f ha Monica alene. Han nsket ikke  ta del i vr elskov. Jeg ble s glad at jeg fikk trer i ynene. "Jeg fr ha henne alene," tenkte jeg. Og tok skammelig feil. Jeg bommet s grovt i konklusjonen at det i ettertid er flaut. 

Monica fortsatte der Henry slapp. "Vi lever i et forhold basert p penhet oss i mellom, mens visse deler av privatlivet m holdes skjult pga. samfunnets normer og regler. De viktigste prinsippene for Henry og meg er at vi er pne og rlige med hverandre, og at alt vi gjr er fullt og helt frivillig for alle impliserte parter." 

Jeg nikket. "Ja, dette er jeg jo absolutt enig i."

"Bra, men du er klar over at dette betyr at vi  m holde vrt forhold skjult. At vi m late som om vi bare er gode venner."

Jeg nikket igjen. "Jo, jeg forstr det." Med en alvorlig mine, kikket jeg henne i ynene. "Det jeg derimot ikke skjnner er hva dere har  skjule som er s farlig at dere gr til s ekstreme steg som dere har gjort. For dere m jo begge ha noen mrke hemmeligheter, ikke bare Henry.  vre lesbisk er jo ikke spesielt brennbart lenger.  gifte seg for skjule det hres egentlig ganske tpelig ut."

Monica snudde seg mot Henry. "Hva var det jeg sa?"

Han bare gliste bredt. "Joa. Hun er unik. Du har rett i det."

Monica snudde seg mot meg igjen, og pustet tungt ut. "Det jeg skal si n er spass ... ja, bde intimt og brennbart bde for Henry og meg. Det er faktisk spass at vi ikke umiddelbart tr  stole 100% p deg. Med denne informasjonen kan vre liv delegges. Derfor hper jeg du ikke tar det altfor ille opp at vi p forhnd har sikret oss bevis som... ja, du selv etter all sannsynlighet ikke nsker  vise offentligheten."

Med et skeptisk blikk betraktet jeg dem. "Hva er det du egentlig sier?"

"I en bankboks har vi noen filmer av deg p et massasjebord."

Det var faktisk srende. Jeg likte det aldeles ikke. De hadde filmet meg. "Det var ikke ndvendig." sa jeg, uten  skjule at jeg var sret.

"Jeg vil aldri drmme om  ... ja, det er kun ment  vre preventivt. Dersom forholdet vrt ryker, s vil jeg ikke at du forsnakker deg i et ubetenksomt yeblikk. Det er alt."

Jeg lente meg fram. "Det er i orden. Jeg ble sret, men tar det ikke ille opp. Det kan du stole p."

Da det var p det rene, fortsatte de ved  fortelle sine mrkeste hemmeligheter og lyster. Frst Henry, deretter Monica. Alle mine srede flelser var som blst bort. Jeg trodde jeg var forberedt p alt, men satt n sjokkert tilbake. Hva var det jeg hadde blandet meg opp i n? nsket jeg virkelig  gjennomfre dette? 

Etterhvert som det sank inn forstod jeg at jeg kom til  gjennomfre det. At det n var oss tre. Til tross for filmene de hadde av meg, viste de meg egentlig en enorm tillitt ved  trre  fortelle meg dette. Filmene var jo barnemat i forhold.

"S hvordan kan jeg tilbringe mer tid her uten at det blir mistenkelig?"

De s lettet p hverandre. "Det beste hadde jo vrt om du flyttet inn, men det blir kanskje vanskelig. Er det en mulighet om vi lager en hybel?"

"Kanskje, men ikke med det frste."

"Iallfall s blir vi n bedre og bedre venninner. Det er jo alment kjent at du trener her to ganger i uka. Gradvis blir vi n bedre venner, inntil du omtrent bor her. Er ikke det en god lsning?"

Jeg klarte ikke la vre  glise. "Jo, det er absolutt en god lsning. I utgangspunktet perfekt, men det er en situasjon dere ikke er klar over. Jeg skal nok klare  takle den, men det kan bli litt kinkig."

"Javel, hva er det som er problemet."

"Da Johanne, en klassevenninne av meg, fortalte meg om Henrys eksistens, klarte jeg ikke  skjule skuffelsen. Hun forstod ganske raskt at jeg var forelsket i Monica."

Monica bleknet. "Men da gr det jo ikke, hun trenger bare  legge sammen to og to."

"Nei, for jeg fortalte ikke om forholdet vrt. Bare bekreftet at jeg var forelsket i deg, og da syntes hun s synd p meg  og p en eller annen mte s endte vi opp i en affre. Vi kysset og smklinte litt. S trakk hun seg vekk etter noen dager, sa hun ikke var lesbisk, og ikke nsket  vre noe mer enn en god venninne."

"Men dette betyr vel at hun ikke faller for 'god-venninne' trikset vrt?"

"Jeg tror jeg vet hvordan jeg skal fikse det slik at hun er den som er aller mest overbevist, kanskje den som er lengst fra tanker om at vi to har et forhold."

Henry og Monica s p hverandre og brast ut i latter. "Hun er virkelig unik, er hun ikke?"

"Absolutt. Men n Lene, er jeg spent p planen din. Dette bare m du fortelle."

Og jeg fortalte dem det, mitt plutselige lyspunkt av et innfall. Etter hvert som planen ble lagt fram for dem ble glisene deres bare bredere og bredere. 



Johanne og jeg var p mange mter kommet nrmere hverandre n, og siden jeg ikke viste noen tegn p annet enn vennlige flelser overfor henne etter at hun 'brt' med meg, s var vi liksom blitt kjempegode venninner. Jeg tror vi begge ville ha lettere for  betro hverandre til den andre, selv om det naturligvis var mange ting jeg ikke kunne snakke med henne om. Vi delte en viktig hemmelighet, og hadde en stilltiende avtale om at vi aldri skulle fortelle den til noen andre. Denne nyvunne konfidensialiteten var det jeg hadde tenkt  utnytte, men jeg mtte vre forsiktig. Ikke g for fort fram. Hun mtte for all del ikke f noen mistanke i retning av at hun ble manipulert.

S det gikk noen uker fr jeg satte det hele i spill. Psken var over, og skolen godt igang igjen. Jeg ringte henne, forskte  virke litt fortvilet, og spurte om ikke hun kunne komme bortom. Jeg trengte noen  snakke med.

Hun s bekymret ut da hun kom inn. Jeg var naturligvis alene hjemme. "Er det noe galt, Lene?"

"Nei, ikke egentlig. Det er bare det at jeg kunne trenge et rd og du er faktisk den eneste som kan gi meg det."

Hun skjnte med en gang hva, og hvem, jeg snakket om. Hun tenkte seg om en stund. "Skal vi sette oss?" Jeg nikket og vi satt oss i stuen. Jeg satt meg midt i sofaen, og ble glad da hun satt seg ved siden av meg. Hun la armen rundt meg.

"Jeg er s  s utrolig forvirret. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Fremdeles liker jeg bde deg og frken Larsen veldig godt. Og jeg har liksom sltt meg til ro med at jeg aldri kan  at jeg aldri kan bli sammen med noen av dere."

"Akkurat de flelsene kjenner jeg ogs, vet du. Akkurat de samme flelsene har jeg overfor deg." Johanne s srt p meg, og fortsatte: "Du skal vite at jeg elsker deg, Lene. Men jeg kunne ikke ha et snt forhold til deg."

Jeg nikket. "Du er jo s fin snn. Du vet hvordan jeg har det, og dmmer meg ikke for det, tvert imot, vi har vel blitt mye bedre venner n enn vi var fr. Men frken Larsen aner ikke hvordan jeg fler det, og det gjr det s fryktelig vanskelig. Du vet, fremdeles trener jeg der to ganger i uka. N har jeg til og med mtt forloveden hennes, og det verste var at jeg likte han ogs."

Johanne ga meg en klem, og jeg flte at tiden var inne. "Jeg tror at hun aner at noe er galt, hun ser ofte s rart p meg. Hun vil aldri kunne forst meg p samme mten som du gjr, og dermed blir forholdet mellom henne og meg s kunstig og rart."

Johanne kysset meg, og jeg begynte  grte. Av alle ting kjente jeg hvordan det hetnet nedentil. Dette var ikke tid og sted for noe slikt! Hun la hodet mitt inntil brystet sitt, og strk meg over hret. Minuttene gikk. Hun trstet og jeg grt. Jeg begynte etter hvert  tro at det ikke var nok. At jeg mtte kjre henne enda hardere, gi enda tydeligere hint, selv om det absolutt ikke var nskelig. 

Men s sa hun plutselig ordene jeg ventet p. Jeg kjente hvordan lettelsen lsnet knuten i magen. 

"Jeg tror jeg vet hvordan du kan g fram for at dere to skal f et like fint forhold som vi to har." Jeg forholdt meg taus, men ventet spent p fortsettelsen. "Du m fortelle henne hva du fler for henne. Deretter det du sa til meg i stad; at du vet at dere aldri kan bli sammen. Jeg er ganske sikker p at hun kommer til  elske deg like hyt som jeg gjr nr hun skjnner hvorfor du oppfrer deg som du gjr." Jeg s opp p henne med trevte yne, og ristet sakte p hodet.

"Det tror jeg ikke jeg tr. Hun vil komme til  hate meg! Helt sikkert."

Johanne smilte n, ga meg en klem og satte i gang prosessen med  overtale meg. Og det er kanskje ikke s overraskende  hre at jeg til slutt ga meg meget motvillig. Vi ble enige om at jeg skulle slippe bomben neste gang jeg trente hjemme hos henne. 



Fortsettelse flger...

--
Copyright 1996 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.
