Flekk
av brutus

Jeg trodde frst at ynene spilte meg et puss. Det mtte da vre et spill av skygger og drlig lys, ikke noe annet enn det. Likevel var det som om den mrke flekken ikke ville forsvinne, uansett hvordan lyset falt. Jeg flyttet blikket oppover, opp til ansiktet til jenta som satt ved siden av meg. Hun satt med lukkede yne, slik hun hadde sittet under hele turen. Hodet l litt p skakke og pusten gikk tungt. Hun sov.

Fremdeles var jeg ikke overbevist, det var jo tross alt ganske mrkt i kupeen, de hadde dimmet lyset for natten, s det eneste lyset tilgjengelig var ganske svakt. Utenfor var det riktignok helt stjerneklart, men det var likevel ikke srlig mye lys som trengte inn i kupeen vr. Jeg la meg litt over p siden og lot som om jeg sov. 

Blikket mitt hvilte p skrittet hennes.

Jeg var ganske sikker p at det tidligere ikke hadde vrt en mrk flekk der, men n var det vanskelig  overse den. 

Hun skiftet litt p seg i svne, og tilfeldigvis la den strikkede jakken hennes seg mer over skrittet hennes. Faen. N som jeg virkelig var blitt nysgjerrig. Hvis det n var en flekk, hva kunne ha forrsaket den? Hadde hun mensen? Mest sannsynlig var det rsaken, men det kunne ogs vre andre ting. Hun kunne ha mistet kontroll over blra i et lite yeblikk, og dermed var det gjort. Kanskje hadde hun lagt merke til det, men antok at det ikke var synlig fra utsiden. En siste mulighet, den mest spennende, var at hun hadde en s vt drm, at saftene virkelig strmmet ut der nede. Problemet med den teorien var at hun sov s rolig, men det var kanskje bare slik hun var.  

Jeg lurte p om jeg skulle trre  lfte vekk jakkefliken, men lot det heldigvis vre. Bare sekunder senere kunne jeg sverge p at jeg s flekken igjen. Den var strre! Den mtte vre det. Jakken l fremdeles over skrittet hennes, men flekken hadde vokst nedover. Jeg stirret som besatt p skrittet hennes. Dette kunne umulig vre kjnnssafter, hvilket skuffet meg litt, det var p en mte den mest pirrende teorien. Fremdeles hadde jeg to alternativer igjen, men inns vel at den ene var ganske lite sannsynlig.

En ekkel flelse av  bli iakttatt kom over meg. Jeg s opp p ansiktet hennes, og hun s tilbake p meg. Jeg er redd for at jeg rdmet, men hun bare smilte til meg. Det var plutselig tungt  puste. Jeg hadde en forutanelse om at hun lekte med meg. At hun hadde fullstendig kontroll over hva som skjedde. 

Hun flyttet p seg igjen. Jakkefliken falt ned p siden av henne s hele bukseskrittet ble synlig. N var det ikke noen tvil lenger. Flekken var stor! Begynte omtrent mitt oppe i skrittet og spredte seg nedover og litt utover det ene lret. 

Jeg s henne i ynene. Hun var ganske pen, hadde et litt rundt og barnslig ansikt. Lyst blondt hr rakk henne til skuldrene. Smilet hennes var bedrende, selv om situasjonen ga det hele et nervst preg. Hun s ganske ung ut, midt i tenrene kanskje, eller muligens enda yngre. Det eneste som tydet p en viss alder, var de tunge brystene. Brystene struttet ut som en kontrast til det unge ansiktet. 

Hun lukket ynene og la seg litt bakover. Tilsynelatende sov hun igjen, men n visste jeg bedre. Hun var like vken som meg. 

Flekken vokste fremdeles, og n kunne jeg se at den spredte seg utover. Vsken trengte gjennom buksestoffet, og samlet seg i en liten dam mellom lrene hennes. I lpet av noen sekunder forsvant dammen igjen. 

Uten forvarsel reiste hun seg opp. Hun satt seg ned p knrne over skrevs over meg! Presset kroppen inn mot meg, brystene begravde ansiktet mitt. Jeg kjente at vsken fra skrittet hennes spredte seg over p meg, men klarte ikke gjre noen motstand. Tvert imot la jeg armene om baken hennes og klemte henne mot meg. 

Opptrinnet varte kun i noen f sekunder fr hun reiste seg opp, forsvant nedover midtgangen og inn p toalettet. Rumpa hennes vrikket s herlig p veien nedover. 

Lrene og skrittet mitt var n relativt fuktig, men ikke urovekkende. Stolsetet ved siden av meg derimot, hadde en stor vt flekk der hvor hun hadde vrt bare sekunder tidligere. 

Hun kom raskt ut av toalettet igjen. Jakken hennes var n kneppet sammen, slik at det meste av flekken var tildekket. I den ene hnden holdt hun en plastkopp. Hun gikk bort til meg, tok ned bordet fra stolryggen foran, og satt fra seg koppen. Uten  si noe som helst tok hun opp bagen sin og gikk. Jeg s lengtende etter henne da hun forsvant. 

Koppen stod usttt p det dirrende bordet. Den var s full at noe av innholdet hadde skvulpet over. Den var tydeligvis en gave til meg og jeg var selvflgelig ikke i tvil om hva den inneholdt. Sprsmlet var bare hva jeg skulle gjre med det. 

Med sterkt hamrende hjerte tok jeg opp koppen. Den var blitt varmet opp, lunket, av innholdet. Jeg frte den opp til nesen og luktet. Det var en umiskjennelig aroma, men ogs med et overraskende stlig preg. Jeg s meg nervst rundt. Ingen i kupeen s ut til  ha merket seg noe uvanlig. De fleste sov eller stirret ut av vinduet. 

Jeg tok en sup av innholdet. 

Smaken var ubeskrivelig opphissende. Stram og salt, men tanken p hvor disse gyldne drpene kom fra var rett og slett ubeskrivelig. 

Jeg tok en sup til. 

Og enda en.

Fr jeg visste ordet av det var hele innholdet borte. Under hele resten av turen satt jeg med smaken av den vakre blondinen i munnen. Jeg ventet p henne, men visste nok innerst inne at hun ikke ville komme tilbake. 

Da jeg gikk av toget var hun ikke  se noe sted, hun mtte ha gtt av tidligere. Jeg tenker stadig p denne blondinen, og p hvordan hun forandret livet mitt.

--
Copyright 1996 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.
