Del 2 av en pgende historie. Kan endres fr endelig versjon foreligger.
--

Fanget
av brutus


2.

Japan skjnte at Madame var fornyd, selv om hun ikke skjnte hvorfor. Hun hadde vrt helt sikker p  f en fryktelig refs, men da Madame dukket opp var hun i et bemerkelsesverdig strlende humr. 

Det hadde jo gtt helt galt. Fullstendig galt. Hun var kommet bra i gang med den nye jenta, Mexico, men da hun skulle fortelle om opplevelsen med India hadde flelsene tatt fullstendig overhnd. Det hadde vrt helt umulig  st imot trene, og da Mexico plutselig begynte  trste henne visste hun at hun var solgt. At Madame ville bli fullstendig rabiat da hun fikk vite det, og vite det fikk de alltid.

Kanskje var det svaret? At hun ikke visste det enn? Japan trodde ikke det. Noe annet var skjedd, noe helt annet, som gjorde henne i et s strlende humr at en liten glipp ala det Japan hadde hatt dagen fr ville bli tilgitt uten refs. Det mtte vre noe virkelig fantastisk som hadde skjedd, for Japan kunne ikke huske  ha sett henne i s godt humr noensinne.  

Madame satt seg ned i sengen sin, og betraktet den japanske jenta som stod med hodet byd i hjrnet av rommet. Det gikk opp for henne at hun ventet seg straff! Men hvordan kunne hun straffe henne nr det hun hadde prestert var s fabelaktig? 

Hun spredte bena nesten umerkelig, og Japan kikket med ett sprrende opp p henne. Japans antenner var s utrolig flsomme for Madames lyster og humr. Det slo Madame plutselig at Japan allerede hadde forsttt hvilket humr hun var i. "Faen heller, la henne forst det!" tenkte hun. "Jeg orker ikke tenke ut noen straff for henne i min tilstand likevel, s jeg kan like godt utnytte de evnene jeg vet hun har."

Hun spredte bena en tanke videre, mens hun betraktet Japan. Japan stod urrlig, var uklanderlig i sin oppfrsel, men det var noe ved posituren som ga inntrykk av at hun ivret etter  begrave ansiktet mellom bena til Madame. Iallfall syntes Madame at hun s det. Kanskje var det bare fordi hun visste at det var slik. Hun spredte bena en aning ytterligere. ynene til Japan satt som en magnet i skrittet hennes. Det minnet henne om hvordan en hund flger en matbit med blikket. Lignelsen fikk henne nesten til  le.

"Slikk meg!" befalte Madame, og Japan formelig spratt bort til henne. Med ivrige fingre dro hun ned silkebuksen som var festet med et strikk rundt livet. Under penbarte et velfrisert kjnn seg. Japan holdt p  bare begrave ansiktet i det velduftende kjnnet da hun fikk ye p det, men klarte  besinne seg i siste yeblikk. Med skjelvende hender dro hun buksen helt av Madame, og spredte bena ytterligere for  kunne ta plass mellom dem selv. 

Hun visste ikke helt hvorfor hun var s opptatt av  slikke Madame. Det var det eneste hun klarte  tenke p.  blidgjre Madame slik at hun fikk lov  slikke henne til en herlig orgasme. Japan fikk aldri nok av det. Hun kunne holde p i timevis, og selv etter en timelang slitsom kt hvor tunga, kjeven og hele kroppen verket som besatt, ble hun skuffet nr Madame ikke orket mer. 

Kjnnet smakte fabelaktig som alltid. Hun stakk tungen prvende mellom de fuktige leppene. Blste litt p det dampende kjnnet. Madame begynte allerede  ynke seg, og Japan ble fylt av glede og stolthet. Forsiktig lot hun tungen gli over de svulmende hovne leppene. 

"h gud ikke ert meg i dag, Japan. Slikk meg ordentlig. Rtt og hardt."

Japan adld umiddelbart. pnet munnen p vidt gap, og kjrte ansiktet ned mellom bena til Madame. Tungen raste vilt inn i kjnnet hennes. Hun smbet i leppene. Klitoris. Madame reagerte ved  trykke underlivet mot det viltre ansiktet. Hun stnnet hylydt. Skjnte at orgasmen ville komme p rekordtid. For et funn denne jenta var! For et utrolig funn. Og det var hun som hadde ansvaret for henne. Hun som skulle lre opp jenta. Framtiden var s lys som hun kunne hpe. 

Japan ble litt overrasket og skuffet, men likevel stolt av hvor raskt Madame fikk orgasme. Det kunne vel knapt ha gtt et minutt. Madame skjv hodet til Japan fra seg. "Jeg har ikke tid til s mye mer akkurat n." sa hun, "Dessuten har jeg andre og viktigere oppgaver til deg."

Dette tiltrakk oppmerksomheten til Japan. Hun skulle bli tildelt viktige oppgaver. Hvis hun klarte  glede Madame, ville det kanskje bety belnning for henne. Spent satt hun seg p kanten av sengen, slik hun hadde lrt. Med bena i kors foran seg, konsentrerte hun seg om hva Madame sa. 

"Selv om du ikke vet det selv, er jeg glad for mten du taklet Mexico p." Det var like greit  vre rlig med henne, tenkte Madame. Hun visste jo allerede at hun ikke ville bli straffet, selv om hun hadde vrt 'ulydig'. "Mexico har et enormt potensiale, kanskje til og med like stort som ditt, men hun trenger srt veiledning." 

Madame ventet til ordene var sunket inn. Japan trengte lang tid p  fordye setningen som ikke bare fortalte om hpet Madame hadde for Mexico, men ogs for Japan selv. Hun skjnte umiddelbart at hun selv var tiltenkt rollen som veileder for Mexico, men dette var jo gammelt nytt. Det hadde hun jo til og med allerede sagt til Mexico, at hun kom til  vre hennes fadder. Det mtte vre noe mer. Noe annet.

Madame hadde en egen evne til  vurdere mennesker. Det hadde gitt utslag p mange omrder, og var vel direkte rsak til at hun hadde ndd langt i et system hvor ekstremt f ndde toppen. Systemet var bygd opp p tradisjonelt hierarkisk vis, og hun hadde kommet seg nesten helt til toppen. Madame Europa. Det var bare en tittel igjen. En tittel som ikke s ut til  bli ledig med det frste, og n var det ikke lenge igjen fr hun ville bli ansett som for gammel. Derfor mtte hun ta saken i egne hender, og den siste tiden hadde flaksen vrt s stor at hun nesten ikke klarte  tro det selv. Frst en idiot av en Herr, som hadde kommandoen over henne, han hadde hun allerede full kontroll over. Deretter hadde Japan dukket opp. At ingen andre s hennes potensiale var et under. Og n denne Mexico. Forelpig et ubeskrevet blad, men hun hadde observert henne i "alene-uken", og aldri hadde hun sett noen som holdt s godt. Det var naturligvis andre som hadde bemerket dette, men ingen s ut til  se verdien i det. Hvor signifikant det var. Og n hadde Japan og Mexico allerede et sterkt bnd. Flaksen s ikke ut til  ende, og Europa var ikke akkurat en dame som lot slikt gli forbi. Hun aktet  utnytte enhver mulighet til  bedre sin egen posisjon. De kortene hun n satt med p hnden var historiske. Hvis hun ikke klarte  utnytte dette, ville hun aldri klare  bli  den hyeste av dem alle  Terra.

Hvor hun nsket posisjonen. Terra. Ikke noe Madame Terra, eller Fru Terra, eller Miss Terra; bare Terra. Enkelt. Stort. Fryktet. En tittel som hadde vrt innehatt av samme dame i snart femten r. Terra! Fr Madame Europa hadde ftt tittelen Madame, visste hun ikke engang at Terra eksisterte. Frst et par mneder etter at hun ble Madame Europa mtte hun Terra. En beundringsverdig kvinne. Fabelaktig. Hun s ut som en gudinne, tedde seg alltid som en dronning. Hun ville ikke vre enkel  vippe av tronen, og Europa hadde sett nok av mislykkede forsk til at hun ikke hadde noe nske om  forske seg fr hun var sikker p  seire. Og selv om hun klarte  fjerne Terra, ville det bli et fryktelig oppgjr om  overta tronen. Fryktelig. De fire andre Madammene var ikke ressurssvake kvinner, de hadde ikke ndd sine posisjoner gratis. Srlig den ndelse Madame Amerika, og den subtile Madame Asia var formidable motstandere. Motstandere hun ikke kunne fle seg sikker p  vinne over fr kampen var slutt, og selv da ville hun aldri kunne fle seg trygg. 

Men Madame Europa satt med to fryktinngytende gode  kort p hnden. De to ferske jentene som ingen andre engang visste om. Med den rette treningen  Europa fullfrte ikke tankegangen. Hun visste likevel hva konklusjonen ville bli. Sprsmlet var bare hvor raskt det lot seg gjre. Og hvor lenge hun kunne holde dem skjult. 

Europa konsentrerte seg om Japan. En nydelig ung jente. Naturligvis en av mange med det navnet, og dermed ikke p et niv som noen kunne fle seg truet av. Europa hadde kommet over henne ved et slumpetreff, og hadde umiddelbart sett hvilket potensiale hun hadde. Da planen begynte  forme seg i hodet hennes, hadde hun vrt p utkikk etter en til, en tilsvarende amerikaner. Og ved et utrolig hell hadde Mexico dukket opp. N gjaldt det bare  styre de to unge jentene i riktig retning. 

Japan satt og ventet n, det s Europa tydelig. At Japan var i helspenn. At hun nsket  f vite hva hun kunne gjre for  glede hennes Madame. Madame skjnte at Japan var klar til  f resten av instruksene, og ga dem til henne. Det gledet henne  se hvordan Japans yne videt seg ut etter hvert som detaljene ble lagt fram for henne. Det var ingen liten oppgave hun fikk, og Europa var fullstendig klar over at hele hennes plan var avhengig av at den lille asiatiske jenta lyktes.  


--
Copyright 1997 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.
